Klassen min har en felleskineser som vi alle på en eller annen måte kjenner. Jeg aner ikke hvordan, men det er nå en gang blitt sånn. Felleskineseren vår er en liten søt jente, noe sjenert, og tilsynelatende ganske så uskyldig. Hun hjelper oss mye med kinesisken, og er i det hele tatt ganske ålreit. En dag tok jeg henne i å snuse.
Tine: Det der tror jeg er din verste norske venn.
Felleskineser: Du mener det? Nei, det er heller han der borte.
Hun pekte på en annen i klassen som utvilsomt hadde fått henne til å begynne.
Felleskineser: Han er min verste norske venn. Jævla hæstkuk.
Det var tydeligvis ikke bare han som hadde fått språkhjelp.
4 kommentarer:
Yay! Hun kineseren din kunne blitt en god nordlenning:) Neida. Men det er godt aa hoere at hun har ord man trenger i stedet for ord man bare maa laere. Syns jeg.
Eg og vil ha ein felleskineser, av den enkle grunn at det var eit morsomt ord som kunne lagt til rette for mange bra ordspill, berre eg hadde kjent ein.
Alt med felles- er jo for godt til å være sant når det kommer til ordspill. Veldig lett, men akk så bra.
Haha, søtt.
Legg inn en kommentar