16. april 2008

[Om å gå litt for personlig.]

Hei Maren!
I dag gjorde jeg noe som var LITT pinlig og dette føler jeg er din skyld. Det har seg nemlig slik at jeg spradet bortover Karl Johan i min egen verden da jeg plutselig tok en jente i å se på meg mer enn det de fleste ville definert som normalt. Jeg gikk derfor tilbake, pekte på henne med en streng (les: "morsom") pekefinger og sa "Du er Maren du!" Det kan vel vi begge nå konstantere at hun ikke var. Om ikke det var nok så jeg etterpå at jeg faktisk kjente den andre personen vedkommende sto med. Jeg lot som jeg ikke gjorde det og gikk fort videre.

Kan du love meg at du i det minste kan vurdere å begynne gå med navneskilt?
På forhånd takk!

Tine

5 kommentarer:

Tonita sa...

Takk Tine for at du med innlegget viste veien til Maren.

Maren sa...

HAHAHAH!
Gud, som jeg skulle ønske jeg var der og så det.
Genialt, genialt, genialt!

(Forresten: jeg har jo sagt at neste gang jeg ser deg, skal jeg si ifra, ikke bare stalke. Lover!)

Tine sa...

Jeg skulle også ønske du hadde vært der, men det hadde på en måte ikke vært like flaut tror jeg?

Fint. Da har vi en avtale.

Anonym sa...

Hehe.
Jeg slumpet innom bloggen din i går og leste dette innlegget. Jeg humret litt, og skippet meg videre på det store Internettet.

MEN i natt drømte jeg faktisk at akkurat det samme skjedde med meg, bare at de to involverte var menn.
Det var skikkelig guffent, hehe, og du har nå min dypeste medfølelse :o)

Tine sa...

Ja, det er ikke noen tullesituasjon ass! Litt mer pinlig med menn enn to jenter som var yngre enn meg kan det tenkes, samtidig, min situasjon var reel. Jammen bra at jeg har inngått en deal med Maren kjenner jeg.