19. april 2008

[Om å ikke passe inn.]

-Japanese New Music Festival er muligens litt for nyskapende. Jeg tror ikke dette var helt vår greie.

Partner in Crime smilte og ga seg til å lese på etikken til flasken hun holdt i hånden. Jeg tenkte på mannen med én stor dread og vikingkappe som hadde stått i bunnen av trappen da vi kom. Fyren ved inngangen hadde ledd av meg da jeg hadde betalt inngangspenger. Jeg innså at det burde vært et sikkert tegn allerede da. Hun Som Forstår hadde satt seg på scenen for å høre bedre, men her tror jeg selv hun kom til kort. Et sted i det fjerne ga fyren på scenen seg til å hamre frem noe jeg aldri i verden ville definert som musikk. Det var på en måte nok. Man må innse sine begrensninger

Flasken min var halvfull. Innholdet lunket. Den fikk stå igjen. Jeg ristet på hodet og så på klokken.

-Ikke jeg heller. Takke meg til J-pop og Hello Kitty. Skal vi gå?

I det vi gikk ut sto en dame og kranglet med dørvakten om hvorfor hun ikke fikk lov å ta med seg et fem meter langt tau inn på konserten. Vi kniste og gikk på McDonalds i stedet for å bli mainstream igjen. Listepop på høytaler og kapitalisme lenge leve liksom.

Note2self: Det er en grunn til at "alternativt" faktisk blir definert som "alternativt".

Ingen kommentarer: