[Om medfølelse.]

Jeg lå på sofaen da Benedicte kom inn. Øynene våre møttes og jeg løftet en advarende pekefinger. Hun skulle bare våge.

Det gjorde hun.

Sekunder senere fløy en trettenårig menneskebombe gjennom luften og landet lite elegant oppå meg.

Tine: Au, det gjorde seriøst vondt.
Benedicte: Tine, det var faktisk like vondt for meg som for deg.
Tine: Det var det ikke.
Benedicte: Det har du fullstendig rett i.

Det ble ikke så mye slafing på sofaen etter det.