[Om nytt år og nye muligheter.]

Første skoledag.

Glem paragliding, fallskjermhopp, og å løpe fra regningen på svindyre restauranter. Jeg tror det verste adrenalinkicket du kan få er å begynne i en ny klasse hvor alle bortsett fra deg har studert sammen i halvannet år, og du etter egen erfaring selv vet hvor fordømt tette man blir etter et lengre opphold i Asia, slik de nye klassekameratene mine nettopp hadde vært fem måneder i Beijing sammen. De foran meg snudde seg gjentatte ganger før timen begynte, og jeg vurderte å unnskylde meg for at hjertet mitt banket så høyt, men stemmen min manglet og sett i ettertid så var det nok best at jeg lot det være. Læreren min, til tross for sitt kinesiske opphav, snakket praktisk talt bare engelsk hele timen, og jeg savnet min elskede Lærer Bai mer enn jeg trodde var mulig. Jeg innså endelig at sjarmen hans lå nettopp i hans totalt manglende engelskkunnskaper, og i hans signaturfraser 各位 (mitt publikum, sånn omtrent) og "Dette tegnet er veldig interessant, for dets opprinnelige betydning er..."og jeg lovet derfor meg selv å aldri gjøre narr av en lærer igjen, selv ikke direkte til han om vi tullet.

Dagen sånn ellers hadde ikke vært av de helt store heller.

• På begynnelsen, om morgenen hadde jeg vært optimisk, tenkt det kanskje ville bli sol, og fant frem SuperStar solbrillene mine (de var en hit på den gamle skolen min), men de hadde tydeligvis brukket tvert av under flyturen hjem. Ikke håp om reparasjon.
• Jeg skulle kjøpe månedskort, men studentkortet var borte vekk.
• Buksen min var våt allerede før jeg tok den på.
• Jeg glemte i farten at jeg ikke hadde skolebøker.
• Jeg rakk ikke bussen.
• Jeg glemte matpakke.
• Jeg glemte lappen med romnummeret jeg skulle til, og Universitet i Oslo er en skole med en størrelse som ikke bør undervurderes.
• I det jeg skrudde på Ipoden gikk batteriet ut.
• Det sluddet ute, og det perfekte, rette håret mitt var forandret til noe hybelkaninlignende før jeg rakk å komme til hageporten min. Dette vet jeg fordi jeg lå langflat der to minutter etterpå. Slik fant jeg ut at vi hadde is i oppkjørselen. Greit å være sikker.
  

Sant og si var det eneste positive med dagen at jeg med vilje hadde vært halvannen time for tidlig ute, noe som gjorde at jeg kom akkurat tidsnok til timen.

Excellent.

Og jeg var den eneste nye i klassen. Dette lovet bra.