Tradisjonelt sett er ikke bursdager viktige i Kina. I deler av landet regnet man at barnet var ett år da det ble født, og deretter ble man ett år eldre på den første dagen i den kinesiske månekalenderen. Dette resulterte i to ting: nyfødte kunne faktisk være "to år" gamle, og hele familien hadde bursdag på samme dag. Ganske praktisk, det var jo en dag man uansett pleide å markere.
Ting er litt annerledes i nåtidens Kina. Utenlandsk påvirkning og den strenge ettbarnspolitikken har gjort at det ikke er helt uvanlig med bursdagsfeiringer. Dette er naturligvis avhengig av familiebakgrunn og hvilket samfunnslag man kommer fra. Jeg snakket med en i klassen:
Hun: Mine foreldre pleide aldri feire bursdagen min, noen ganger glemte de den.
Tine: Er det sant? Hvorfor det?
Hun: Jeg vet ikke. Bestemoren min hadde fire barn. For henne hadde det nok blitt for travelt å feire alle barnas bursdager. Om vi hadde feiret min bursdag, tror jeg det hadde blitt en sorgens dag hvor vi snakket mer om alle lidelsene mamma måtte gjennomgå da hun fikk meg.
Jeg tenkte på min arme mor som ihvertfall tilsynelatende fortsatt virker like begeistret som meg over at jeg fyller år.
Tine: Konfuciske verdier og sånn?
Hun: Akkurat. Men, vi pleier feire fetteren mins bursdag, for foreldrene hans er skilt.
Tine: Å?
Hun: Ja, han har ikke så mye kontakt med moren sin, så mamma pleier arrangere feiring med familien for han.
Tine: Jeg forstår.
Hun: Men ikke for meg. Noen år har foreldrene mine gitt meg et egg. Etter at jeg begynte på universitetet har mamma pleid ringe meg og spørre om jeg har spist bursdagsegget mitt.
Som vanlig koker det ned til et spørsmål om mat i Kina. Egget symboliserer liv og fruktbarhet. Det er dessuten mange som mener det er viktig å spise nudler når man fyller, fordi det skal gjøre at du får et langt liv. Type nudler er ubetydelig, ironisk nok er det ofte hurtignudler man ender opp med, altså kanskje det mest usunne måltidet det går an å oppdrive.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar