[De store spørsmålene.]

De lurer på så mye:
- Hva synes dere i Norge om emoer?
- Hva synes dere i Norge om gamere?
- Hva med sosiale utskudd?
- Homofile?
I den rekkefølgen.

- Hvor mye kostet klokken din? Den var sikkert dyr.
Tine: 20 norske kroner.
- Å ja. Da er min dyrere.
Samtale over.

- Har dere hatt så store demonstrasjoner som Occupy Central i Norge?
Tine: Vi har ikke innbyggere nok.
Hele klassen lo.

- Leser du nyheter hver dag?
Dette kommer overraskende ofte. 

- Hva slags erfaringer kan man få av å bli så gammel som deg?
Dette også forøvrig.

- Har du sett nordlys?
- Har du sett nordlys, Tine?
- Har dere nordlys i Norge?
Kan noen forklare meg hvor denne besettelsen kommer fra?

- Vi kinesere bryr oss ikke om rasisme. Hvorfor bryr du deg om rasisme?

- Er det sant at vestlige ikke liker folk med blondt hår?
Tine: Nei.
- Er du sikker på at vestlige kvinner liker vestlige menn med blondt hår?
Tine: Ja, helt sikker.

- Er det sant at alle homofile menn er kjekke?

Jeg skjønner at de er nysgjerrige, og jeg liker at klassekameratene mine spør når det er noe de lurer på. Noen har tydelig båret på spørsmålene sine lenge, for når de endelig får sjansen til å hilse på meg, buser de ut med dem nesten før jeg rekker å si hallo.

- Liker du ender?

Men noen ganger kommer de virkelig gode spørsmålene:

- Hvorfor er dere så rare i Europa? Hvorfor har dere en så merkelig kultur?
Tine: Kan jeg få et eksempel?
- Hva er greia med tyrefekting?
Tine: Jeg aner ikke.
- Men du er jo fra Europa.

Det var en nydelig påminnelse om at hvis en kineser skal måtte stå til ansvar for alt jeg har lært, hørt og sett at Kina har gjort, da må jeg kunne stå for tyrefekting også.

Men det har jo ingen av oss lyst til.