1. oktober 2013

[Om moderne trusler.]

Farmor er dame.

En festlig en sådan. Hun og jeg snakker sammen en gang i uken. Om vi har tid. Hun som bor på en gård så langt ute på landet at postadressen begrenser seg til et postnummer, er nemlig ganske så travel. I forrige uke ringte hun for å spørre om været og for å fortelle at pappas kusine nekter henne å bruke mikrobølgeovnen. 

Farmor: Det har med stråling og sånn å gjøre, skjønner du. Slikt er farlige greier. 

Tine: Men farmor, er ikke du straks 80 år gammel?
Farmor: Jo, jeg er en gammel dame. 

Tine: Du er jo det. Jeg nekter å tro at et er mikrobølgeovnen som vil stå for ditt endelikt. 
Farmor: Nei, du har jo rett i det. 
Tine: Jeg derimot, som jo strengt tatt er reneste ungfolen i forhold, jeg ville ikke nølt med å bruke mikroen, hadde jeg bare hatt en. Det er en risiko jeg ikke ville tenkt over to ganger med å ta.
Farmor: Hva? Har du ikke mikro? 
Tine: Nei, jeg har ikke det.

Og dermed insisterte farmor, som jo i utgangspunktet ringte for å fortelle meg at jeg skulle la være å bruke mikroen jeg ikke eier, på at jeg skulle ut og kjøpe meg en mikrobølgeovn. Hun skulle føre over penger. Det gikk jo ikke an å leve uten i dag!


Fnis.

2 kommentarer:

Kine Merete sa...

Vit at jeg gliser og fniser og "hehe"'er over alle dine innlegg. Men det blir liksom litt teit å kommentere "hehe" hele tiden.

Tine sa...

Nei! Ikke teit! Ikke det minste!