Jeg tok med min koreanske venninne som tolk, siden hun er mye flinkere i japansk enn meg, og jeg visste egentlig ikke helt hva pachinko var en gang. Det krevde en del overtalelse før hun sa seg villig til å bli med. Om tanten til pappa er verdens dårligste taper, er nemlig min koreanske venninne en veldig god nummer to. Dette har jeg erfaring med ved flere anledninger, blant annet ved både gabong, ymse drikkeleker og blackjack. Til slutt lovet hun å ikke storme ut ved første tap om vi dro på mcern etterpå.
Her er vi med en pachinkovert og en pachinkovertinne. De smiler fordi de nettopp har lurt meg til å kjøpe 800 pachinkokuler, som var det minste antallet man kunne kjøpe. Jeg smiler fordi jeg er en naiv optimist. Koreaneren smiler ikke fordi hun vet bedre.
Dette kommer kanskje som en overraskelse på enkelte, men man trenger ikke være noen rakettforsker for å spille pachinko. De ulike typene er fordelt etter hvor mye innskudd man er villig til å legge inn. Jeg valgte den billigste. Det innebar at jeg måtte kjøpe 800 kuler. Så legger man kulene i et hull på maskinen. Man trykker knappen som lyser "push" når den lyser, og eller vrir man bare på et håndtak. Når man vrir blir kulene sugd opp og så fungerer det nesten som et flipperspill, bare at man egentlig ikke kan flippe noe som helst. Treffer kulene i et hull (og det er flere hull, det må være det riktige hullet på det rette tidspunktet) vinner man.
Jeg trykket og vridde og vant egentlig ingenting i det hele tatt. Plutselig, som ut av ingen steder dukket denne svært lettkledde dama opp, før spillet igjen fortsatte.
Dette var ansiktet mitt da jeg erklærte at vi skulle gi opp. Pachinko er et idiotisk spill jeg egentlig aldri skjønte helt. Musikken de spilte var upåklanderlig japansk techno-pop, og jeg liker jo alt som blinker. Fargene på lokalet var fine og man kunne få gratis te, men helt seriøst, alt annet ved pachinko er helt på trynet. Underholdningsverdien = 0. Jeg kjedet meg etter syv minutter. Spillforklaring inkludert. Det er ikke ofte jeg sier det om noe i Japan.
Vi leverte inn omlag 200 kuler. Av pachinkoen fikk jeg et kort og en kvittering, og en boks sjokoladepinner med kanel og peppersmak. Fordi gambling som nevnt er ulovlig, har ikke pachinkoen lov å dele ut penger, bare premier. Premiene er gjerne ganske verdiløse i seg selv. Ved siden av enhver pachinko finnes det nemlig en liten sjappe man kan levere inn kort og kvittering for å få pengene man eventuelt har vunnet. Denne sjappen blir drevet av et separat firma, og derfor ser politiet igjennom fingrene på det. Jeg fikk 200 yen, som tilsvarer omtrent 16 kroner. Vi fikk dessuten to pakker med servietter. Sjokoladen spiste vi opp med en gang og pengene brukte jeg opp på trøsteburgere på McDonalds. Tror ikke dette blir noen alternativ form for ekstrainntekt i nærmeste fremtid.
Og ja, jeg fikk cash for dette innlegget, men det er min egen mening at pachinko er et kjempeteit tidsfordriv.
6 kommentarer:
Hadde aldri visst at oransje knapp er for å publisere... takk! :)
Følger med litt på bloggen din selv om jeg ikke har kommentert så mye... kanskje dette er første gangen faktisk. Pachinkoen hørtes veldig kjedelig ut men alt bør jo prøves, når man først er noen sted. :D
Siden du er helt ærlig og oppriktig, så har jeg veldig lyst til å drive med dette pach...whateveritsnamewas når jeg besøker deg i japan. jeg liker kulespill. spill generelt. hvorfor ble du ikke rik?
Takk for dette innlegget. Dette er virkelig god informasjon for den som er villig til å besøke Japan og ønsket å prøve gambling deres.
Merkelig kommentar som ikke overraskende kommer fra et gamlingselskap. Det handler vel mer om at sponsorpengene jeg har blitt lovet aldri kom, og jeg siden ble truet av det samme selskapet om jeg ikke tok ned lenkene fordi de ikke ville vedkjenne seg forespørselen de tidligere har sendt. Du bør egentlig ikke reise til Japan med mål om gamling, da det blir styrt av yakuza og kan være farlig.
akk for blogg, hvis du er interessert i å spille spill på spin palace casino - besøk nettstedet mitt
Legg inn en kommentar