[Om The Taiwan Tour 2011 III.]

Og så dro jeg tilbake til Taipei!

Tilbake i Taipei dro vi på spis så mye du klarer på koreansk restaurant. Bestiller du mer enn du klarer i Japan må du betale for det du ikke har spist opp. Slik er det ikke i Taiwan. Jeg kan ikke huske sist jeg spise så mye mat.

Utenfor satt en kar og sang sanger om foreldrene hans.

Hun jeg bodde hos bor rett ved 碧潭 (Bitan) et svært romantisk område om man er flere enn en. Men det var veldig fint der, så jeg jogget der av og til.

I helgen kom den indiske kameraten min opp til Taipei og vi dro til det mest 台客 (Taiwansk harry) stedet i hele byen: Taiwan Beer Factory 346 for å vorse. Tidlig på kvelden.

Dagen etter dro vi til det mest absurde jeg har vært vitne til i hele min Asia karriere: The Gay pool. La meg forklare. Det er kun homofile menn i Taiwan som drar til utendørsbassenger. Det vil si, og oss da. De homofile mennene smører seg inn med lag på lag med babyolje og trer inn i asias minste badebukser, for å så stå rett opp og ned i mange timer mens de sender meldinger med hverandre på homofile nettsteder. Ingen snakker sammen. Det er få som bader. Det er helt absurd. Allikevel, det rareste for min del var at det er nok det eneste stedet i Taiwan jeg kan kaste klærne og fortsatt ikke møte en reaksjon overhodet.

Dette er de jeg bodde hos i Taipei. Sannsynligvis det eneste øyeblikket hvor ingen lot som de var en narhval, dro en "sa brura"-vits, eller lo av Lalis altfor korte tyrannosaurus-rex lignende armer (de var ikke så korte på ordentlig altså), men allikevel så smilte de. Dette er på vei til stranden.

Det var månefestival i Taiwan mens jeg var der. Egentlig skal man grille og se opp på månen og tenke på alle kjente som ser på den samme månen. Vi gjorde ikke det, for vi spiste burgere, men på dagen dro vi til stranden 外澳 (Waiao). Til tross for at det ikke var knallsol, var det nesten ingen andre der.

En av dagene besøkte en Taichung venninne og jeg en av mine tidligere lærere. Vi tok bussen til huset hennes. Bussen tillot ingen fugler, men det var helt sikkert lov med tigre eller veldig store hunder, kunne venninnen min fortelle.

Læreren min bor langt oppe i fjellet i Taipei. Langt unna alt, men fantastisk utsikt.

Læreren min tok oss med til en restaurant hvor alt var sunt. Alt var sunt fordi det sto på skiltet at alt var sunt. Vi bestilte risotto, spaghetti og pizza. Alt var jo sunt.

Etterpå dro vi hjem til læreren min. Hun hadde øl av typen black (gullboksen) og øl av typen gold (i den svarte boksen). Mulig du må ha vært der for å skjønne hvor morsomt det var.

Menyen på en tesjappe som kunne tilby blant annet "make you bosomy and white-skinned" og "grand master in digest". Jeg prøvde ingen av de.

En restaurant som skiltet med at de hadde supersterk air condition.

Random butikk jeg likte navnet på.

Den siste helgen dro vi til 淡水 (Danshui) fordi venninnene mine syntes det var ufattelig at jeg ikke hadde vært der før. Alice kom opp til Taipei, og sammen med den andre Taichung venninnen min prøvde hun få meg til å spise fiskeboller, fordi det var det Danshui var kjent for. "Man må nesten spise det stedet er kjent for, selv om det ikke smaker noe godt," sa venninnen min.

Vi kom over denne purikurasjappa i Danshui. Legg merke til bestefaren det er bilde av på reklameplakatene. Vet ikke om det var tidenes salgstriks akkurat.

Det regnet og var sol om hverandre den dagen. Dette er fra et glippe med sol. Dr. McKay i bakgrunnen. Jeg leste feil på forklaringen om hvem han var, og trodde først det var en mann med "Passion for Taiwanese women." Det var så morsomt at jeg tror ingen egentlig fikk med seg hvorfor han var kjent.

Dette er et av de fineste stedene på Danshui. William syntes jeg var talentløs til å ta bilder, men han kunne ikke forklare meg hvordan jeg skulle ta bedre bilder, så dette er det eneste bildet dere får derifra.

Men dette er et annet sted på Danshui som også er ganske fint. Og det dere ser er en elv. Sånn by the way, i tilfelle noen andre enn William skulle lure på akkurat det.

Kanskje de dårligste happy facene på hele turen. Jeg hadde på dette punktet blitt såpass vant til det at jeg ikke gadd å ta et bilde til. La oss skylde på regnet.

Dette er en søppelmann. Han klarte ikke bestemme seg for om han skulle ta på seg rishatt eller caps, så han valgte begge deler.

Obligatorisk familiebilde.

På kvelden dro vi atter en gang til den sedvanlige taiwanske restauranten for å drikke Taiwan-beer. Denne gangen for å feire en bursdag.

Nest siste dagen dro jeg til 西門 (Ximen) for litt krampeshopping. Da visakortet mitt ble ødelagt halvveis i ferien og jeg måtte låne penger av William trodde jeg han ville være fornøyd over alle røverkjøpene jeg hadde gjort. Blant annet tre par sko til 70 kroner. Han var av en eller annen grunn ikke så imponert som jeg hadde ventet.

Jeg var også en tur innom 101, tidligere verdens høyeste bygning. Jeg tror ikke den er det nå lenger, men den er iallefall forbannet høy.

Og så tok jeg bilde av meg selv utenfor, ved Love-skiltet. Jeg skulle ønske jeg kunne stå på hendene eller noe sånt, men det kan jeg altså ikke.

Det siste jeg spiste i Taiwan før jeg dro: Cheeseburgere med potetmos. Skuffende nok ikke så bra som det hørtes ut som, dog ikke fullt så ille som William skulle ha det til. Han hevdet nemlig at han døde litt.

Til sist, se så fine neglene mine ble i Ximen!

Fine Taiwan. Jeg blir aldri ferdig med Taiwan tror jeg.