[Om Tine på krigsstien III.]

Etter nederlaget mot Travelstart i går, ga jeg ikke opp. Jeg fikk verdens sterkeste pappa, altså min, til å ringe Travelstart. Jeg utstyrte han med alle ordrenummer, flightnummer og datoer. Jeg skrev opp navnet på alle flyplassene. Det eneste jeg ikke gjorde var å tegne et kart. Pappaen min burde vært forberedet. Allikevel lurte de han, mens jeg heiet fra sidelinjen. Det forløp seg slik:

Etter et kvarter i telefonkø oppnåes det kontakt. Her hevder pappa at han åpnet samtalen på en ålreit måte. Personlig har jeg vært svært skuffet over dette. Han burde jo brølt. Det ville føltes bedre for meg. I stedet prater han med damen. Hun sa at i utgangspunktet gjorde det ingenting å dra til Tokyo nå. UD hadde fjernet advarselen. Det var helt trygt å reise dit. La meg gjenta dette:

UD sier det er helt trygt å reise til Tokyo.

Det stemmer jo ikke, tenker du kanskje nå? Du har fullstendig rett. Travelstart løy. Pappa er ikke vant til at folk lyver for han. Han tok derfor utsagnet for god fisk. So much for veloppdragne barn. Pappa la på, og ringte meg opp igjen for å fortelle de gode nyhetene. Det var jo et virkelig mirakel. Ja, sa jeg, men stolte ikke på Travelstart. Raskt søk på internett viste seg at dette var muligens årets dårligste 1. april-spøk. Da jeg oppdaget det, ble vi mildt sagt rimelig forbannede begge to. Det føltes godt. Pappa kunne også fortelle at om jeg ønsket kunne Travelstart endre billettene mine så jeg kom meg til Osaka, men da måtte jeg komme meg til Oita på egenhånd, tross i at jeg har kjøpt billetter hele veien frem. Problemet er at når jeg lander i Osaka med flyet de har funnet til meg, går det ikke fly før dagen etter videre til Oita, en tur som vil vare en knapp time.

Jeg fant billetter med ny reiserute på nett på tre sekunder. Travelstart damen hadde ikke bare løyet for pappaen min. Hun hadde ikke en gang giddet å gjøre jobben sin.

Pappa ringte tilbake til Travelstart. Hun sa hun ikke kunne gjøre noe mer, bortsett fra å sende mail til KLM og gi dem lov til å endre på billettene mine.

Klokken var nå blitt kvart over tre. Fredag. Hva gjorde jeg? Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å hente passet mitt hos den japanske ambassaden. Det var den tingen jeg skulle gjøre da jeg sluttet på jobb klokken tolv. Jeg hadde gått fra jobb, vært temmelig fornøyd med at nå kunne eventyret mitt begynne. Den japanske ambassaden stenger fire på fredager. Jeg kastet meg på bussen og ba stille bønner til alle høyere makter, mens jeg ringte kundeservicen hos KLM.

Jeg rakk den japanske ambassaden såvidt det var. Det var endelig min tur hos KLM i da jeg var ferdig hos dem. KLM-damen var ikke noe hyggelig hun heller. Det kan hende at jeg har kommet over som noe brysk, for hun ba med roe meg ned og telle til ti ved flere anledninger. Etter ti minutter hadde jeg oppdaget at Travelstart hadde løyet igjen. Ingen hadde sendt mail til KLM med fullmakt for endring av billetter. KLM kunne ikke gjøre noen ting og anbefalte meg å ringe Travelstart tilbake. Jeg sa de var stengt. Hun hevdet at jeg løy. De hadde nemlig blitt fortalt at Travelstart har døgnåpen telefon.

Da ble jeg så sint at jeg la på. Ringte pappa opp igjen. Han sa han hadde nettopp gjort akkurat det samme.

Er dette i det hele tatt lovlig?