6. mars 2011

[Om å slippe dem ut av redet.]

Lillesøster og jeg skulle på teatersport på Litteraturhuset lørdag kveld. Helt tilfeldig var vi tidlig ute, og medaljeutdelingen på Universitetsplassen begynte minutter etterpå. Søsteren min er besatt av VM. Hun er fortsatt rasende på seg selv for at hun ikke var med pappa da han skulle hente bilen han hadde parkert på lørdag, for han forvillet seg plutselig inn i en gjeng med damer som hadde vunnet gull i skistafetten.

Så det ble til at vi så medlajeutdelingen på lørdag. Det vil si, søster så, jeg endte opp bak norges høyeste mann, som dessuten hadde et sett med tvillinger på skuldrene. Jeg så absolutt ingenting, og ble stående å spille spill på mobilen i stedet. Da hovedseremoinien var ferdig, kom det en gutt på rundt tjue leiende på en eldre kvinne. Vi hadde nok ikke tenkt over det en gang, før det kom klagende fra han:

"Men mamma, det er så flaut når jeg må gå og holde deg i hånden."

Ingen kommentarer: