Det er en ærlig sak at vi kun har vært i Shanghai en knapp måned. Vi jobber sammen, bor sammen, og det eneste vi alle har som en helt sikker fellesfaktor, er omtrent bare det at vi ikke kjenner så veldig mange andre i Shanghai. Det vil si, om man i det hele tatt kjenner noen.
Allikevel er miljøet godt, og omtrent alle har hatt sine runder "du er min BESTE venn," uten så altfor mange tilleggsfraser som -i Shanghai, -med rødt hår, -som også liker K-pop. Fra å være førti stykker hvor ingen kjente flere enn kanskje bare noen, har det naturlig nok blitt grupperinger.
I min gjeng er det for eksempel fullstendig akseptabelt for Part 1 å ringe fortvilet over at det er flere ulike middagsplaner på gang. Da er det forventet av Part 2 å innse at fortvilelsen ikke ligger i at det er ulike middagsplaner, men hvordan man skal regne ut logistikken mellom first dinner og second dinner*. Helst bør man også komme med et forslag til en eventuell dessert.
*Det bør allikevel understrekes at det finnes unntak. Dagens eksempel besto av dillemaet indisk curry eller japansk sushi, to matgrupper som sannsynligvis aldri noen sinne vil la seg kombinere på en heldig måte.
1 kommentar:
Mermermermermermermermer!
Legg inn en kommentar