24. april 2010

[Om ting sett på Shanghai-EXPO.]

Den offisielle åpningsdatoen for expoen er første mai, men det er flere av paviljongene på EXPO-området som har åpnet. Det er ikke et ord for "køkultur" på kinesisk av den enkle grunn av at det ikke eksisterer i Kina. Det er hver mann for sin hatt, og den eneste måten å komme seg frem i køen på, er ved å dytte, presse, og tråkke på den som allerede ligger nede. Det er derfor ikke helt nødvendig å måtte si at soft opening på verdensutstillingen har for enkelte paviljonger vært mildt sagt katastrofal. 300 000 kinesere fikk gratisbilletter og alle skulle se alt samtidig. Det var ikke gitt tilstrekkelig informasjon om at ikke alt var åpent, og folk prøvde iherdig å få med seg så mye som mulig, selv av det som var stengt. Kinesisk TV fortalte om slåsskamper, besvimmelser, og et kaos uten sidestykke. Heldigvis ser det allikevel ut til at det var noe forbeholdt åpningen, og det jeg har fått med meg av akkurat det, har vært annenhåndsinformasjon.



EXPO handler om hvordan land selv ønsker å fremstille seg selv. Den blå bygningen til høyre er Hvite-Russland, europas siste diktaturstat, og også sannsynligvis det som ser ut som den koseligste paviljongen på hele området. Bygget dekket med barnetegninger til venstre er Bosnia-Herzegovina.


Noe av det som har fått mest oppmerksomhet på utstillingen er at Danmark har flyttet Den Lille Havfruen fra København til Shanghai. Hun er ikke avduket enda, så foreløpig får vi bare ta dem på ordet (det er hun svøpt i rødt forresten).

Den danske paviljongen kan best forklares som en eneste stor sementknute, hvor man skal kunne leie sykler for å sykle rundt havfruen. De har 250 sykler, her er noen av dem.

Dagen før den tyske paviljongen åpnet var vi så heldige å få være med på prøvevisning. Det går rykter om at Tyskland ikke ønsket å bruke kinesere til å bygge paviljongen deres. For at Kina skulle akseptere dette, måtte Tyskland bygge den nest største paviljongen på området (den kinesiske er selvsagt den største- og den er enorm!). Utearealet viser de ulike føderale statene til Tyskland.



Det jeg syntes var gøyest med den tyske paviljongen var alle de interaktive effektene. For eksempel disse boksene du kunne stikke hodet inn i, og så hørte man ulike lyder eller musikk.

I hagerommet til tyskerne hadde de også bevilget en egen plass til hagenisser.

Det var også plass til meg som hagenisse. Jeg aner en alternativ fremtid, om ingenting annet funker altså.


Denne grillen skulle illustrere hvordan tyskere liker å sitte ute og grille. Da jeg trykket på knappen over grillen lukter det stekt pølse. Det er jo nesten det samme. I det andre rommet var det en boks du kunne stikke hånden inn i, og plutselig luktet det sjokoladekake. Det var ikke det samme.

Playmomenn er fra Tyskland. Derfor hadde de laget masse små playmo-utstillinger for å vise hvordan tyskere lever.



Dette er den sveitsiske paviljongen, sett på avstand.

Sveits har gondoler på taket.

Japan har et av de største budsjettene, og det er derfor stor spenning om hva de har å tilby. Bygget deres ser mest ut som et stort rosa anime-romskip. Noe mer enn det, vet jeg faktisk ikke.


De japanske vertene hadde hilsetrening utenfor paviljongen. Fra publikumsperspektiv virket litt som en ropekonkurranse, hvor det var om å gjøre å rope "Ohayou gosaimasu"så høyt man kunne. Med hensyn til de elleville køene som nå står utenfor den japanske paviljongen var det muligens nødvendig.

Til venstre ser man den polske paviljongen, i midten kan man skimte Sveits, og til høyre deler av det som forhåpentligvis en gang i fremtiden blir den latviske paviljongen.

For den som skulle være spesielt interessert vil jeg anbefale EXPO-online. Der kan du se nøyere på de enkelte paviljongene.

Ingen kommentarer: