[Om det neste punktet på merittlisten.]

Først så var det en tilfeldig utfylling av tidenes lengste arbeidssøknad en svett dag i juni i fjor, med Partner in Crime vrakliggende på sofaen min i Beijing. Deretter var det nervepirrende venting, før det plutselig dumpet inn en invitasjon til intervju i innboksen min i oktober, og deretter det mest ekstravagante jobbintervjuet jeg sannsynligvis kommer til å være på i mitt liv og sannsynligvis ditt også.

(Hvordan våger jeg å insinuere? Hvor mange jobbintervjuer har du vært med på hvor NRK var der, og den fremtidige arbeidsgiveren leide inn en hel liten strykerkvartett? Tenkte meg det, ja.)

Og deretter måtte jeg vente en hel måned til. Og så begynte papirstyret. Men nå er den delen over! Nå er visumsøknad levert inn, arbeidskontrakt utfylt og innsendt, vaksiner påfylt (så gammel er jeg blitt, altså), hybel oppsagt, flytting av eksamen klarert, permisjon for neste semester innvilget, og førerprøve bestått.

Dagene nå er mer enn lange nok, og består stort sett av altfor mye lesing og oppgaveskriving i hytt og gevær, men vet du hva, det er faktisk helt greit. Jeg vet nemlig at om under en måned flytter jeg til Shanghai for å jobbe på verdensutstillingen Shanghai EXPO 2010!

(Det er nesten så jeg hikster av fryd, her jeg sitter, mutters alene på biblioteket.)

Phew! SHANGHAI BABY!