[Om Tyskland IV.]

Siste del i bildeserien som har tatt ulovlig lang tid.

Köln var egentlig en helt super by. Det overrasker meg at ingen andre enn Köln-tyskere selv har fortalt det til meg før. Alle vet jo at man skal være litt forsiktige med å tolke subjektive kilder. Her er et bilde av en kjempestor rosa gitar. Den var i grunn finere når den ikke bare var på et bilde.

Første Nyttårsdag, tidlig formiddag så vi tidenes Walk of Shame. Det snedde og midt i sneføyken spankulerte denne mannen barbeint nedover gågaten i en liten boxer. Balls of steel. Høhø.

Et halvannet meter høyt Hans og Grete-hus.

Köln er kjent for to ting: Dom-Kölch, som er lokalølet, og den store katedralen deres. Midt inne i katedralen møtte jeg på broren til den ene Beijing-tyskeren min, som jeg såvidt hadde møtt en kald vinterdag året før. Av frykt for å virke suspekt, valgte jeg å ta bevisbildet på avstand. Muligens litt for langt på avstand har i ettertid enkelte hevdet. De har muligens litt rett i det.


Et bilde av Jesus hvor han har sett sine bedre dager.


Vinduene hadde et helt fantastisk mønster. Kameraet mitt begynner å bli gammelt, men nå husker i det minste jeg at jeg syntes de var fine.


Beijing-Tysker og Snehvit.


Mann 1 og jeg på nyttårsaften. Jeg har egentlig ikke noe mer å utfylle her enn at vi strengt tatt ser fordømt bra ut, og at det overraskende nok var svært få andre i hele Köln by som hadde pyntet seg, enda det var nyttårsaften. Men det er nå en gang sånn at jeg drar til utlandet for å oppleve andre kulturer (og bruke lissom-penger).