Vi dro på spontantur til Tyskland på Nyttårsaften. Mann I og jeg. Han er stresset og liker å ha ting planlagt. Jeg er rolig, spontanbasert og impulsiv. Det var det som gjorde at vi kom oss til Tyskland, og ihvertfall slik vi kom oss hjem, så egentlig utfyller vi hverandre ganske godt.
Tyskland var over all forventning. Vi så Beijing-Tyskerne mine, Beijings vakreste koreaner, lærte om Kölch-drikkekultur, speedsighset, gikk på kafeer, bodde i Turkey-Town, og hadde det helt fantastisk.
Det nest mest morsomme på hele turen var allikevel på flyet nedover. Jeg satt ved siden av Mann I, som er svært lite glad i å fly, og hadde stort sett ut som han var døden nær siden før han gikk ombord. Jeg hadde vært hun reisevante, forståelsesfulle. Jeg hadde forklart om hvor alle lydene kom fra, og om hvordan dunkingen kun var hjulene som gikk inn i flyet, og alt det andre som kunne være en av de utløsende faktorene for om Mann I, om ikke hadde dødd på seg, ihvertfall ville besvimt.
Da klima-anlegget sluttet å gå for fullt, klarte jeg allikevel ikke dy meg.
Mann I: Hva var det der?!
Tine: Hm... Jeg tror det kanskje var den eneste motoren?
Mann I: [Panisk hikst] Hva. Gjør. Vi. Nå?
Tine: Bahahahahhahahahahahahahaaaa!
Mann I: Absolutt ikke morsomt.
Og slik gikk det til at det var Tine som var nærmest døden på hele Tysklandsturen. Det var definitivt verdt det.
4 kommentarer:
You're evil. I like it.
Hva er det du gjør i molde egentlig? Hva er det du studerer?
ooh, im not gonna fly with u!
Statsvitenskap! Ettårig.
Legg inn en kommentar