[Om TRHM III.]

De siste bildene.

Uka er Norges største kulturfestival, og dermed også en av de store it-tingene å gjøre denne høsten. Med andre ord: det var kjentfolk overalt. Det lot til at siste slump av Bærumsfolk som enda ikke har flyttet til Trondhjem (jeg visste ikke at det fortsatt eksisterte flere av oss) også hadde tatt turen. Ærlig talt, det skal ikke være meningen at jeg går inn i en helt tilfeldig domkirke, og støter på hele seks stykker jeg kjenner fra før.
Det skjedde så mye, og jeg var helt utslitt da vi kjørte hjemover igjen, ganske så fornøyd med at jeg faktisk ikke har postadresse Trondhjem. Helt ærlig, slike helger er jeg blitt for gammel til. Helgen gjorde meg utbrent. Vi var på Uka-revy og Postgirobygget-konsert, kafébesøk (i flertall), amokkhandling på Gina Tricot, Day of Fun på Ikea, lo av En Løkring eller Tre og Friday Fahrenheit, så Svidd Neger, kjørte handlevogner, var på Trønderfest og annen fest, drakk titalls kanner med te og spiste oss helt fordervet på alt for mange egg. Dessuten gjorde vi ganske mye annet, men det egner seg ikke på trykk. Modern er fortsatt min mest trofaste leser. Gådd dæm.

Mann 1 og jeg slet først med å finne parkering, men så, ut av intet, fant vi plutselig en hel parkeringsplass hvor det ikke sto noen andre biler! Lett å finne på kartet var det også, og alle visste hvor det var.

Her bor: Jan.

Dette er bilder fra Trønderfesten, selvfølgelig. For første gang i mitt liv hadde jeg på meg tennissokker. Det var en sjokkfølelse å kjenne hvordan det strammet seg i skoene av for tykke sokker, og hvordan det varmet rundt leggene av å ikke gå med halvsokker lenger. Tennissokker er fortsatt det mest harry jeg kan tenke meg, men nå har jeg tatt første skritt for å motkjempe min egen fremmedfrykt.

Av alle ting jeg savner fra Beijing, er Lille Bergen en av de soleklare toppene. Nå bor hun heldigvis i Trondhjem, og hun er like fantastisk som før. Som alle gangene før, endte hun også denne helgen med å kle seg ut som gutt, og da hun sto og kjemmet barten foran speilet kunne jeg ikke annet enn å le da hun ettertenksomt sa at "Du Tine, jeg kler jo faktisk bart." Jeg så bort på henne. Placebo-lillesøsteren min var på magisk vis blitt forvandlet til Super Mario.

Det skal ikke sies mye mer om sminkevorset, annet enn at mine venner eier et betydelig høyere antall skinnvester, lisseslips, flanellskjorter, og mokkasiner enn det jeg var klar over. Enkelte ting er greit at folk holder for seg selv.

Etter at jeg hadde kommet over det de verste pustevanskene klessjokket hadde gitt meg, dro vi på Åge Aleksandersen-konsert i Dødens Dal. Vi sang "Levva livet", "Fire pils og en pizza", og "Min dag" til filtbartene revnet og vi ikke hadde stemmer igjen, og så dro vi videre til Samfundet.

I køen for å komme inn ble jeg atter en gang kveldens dronning da jeg dro opp bartelimet fra vesken og delte rundhåndet til alle som hadde behov. Da vi kom inn, beinet vi ned trappen og rett ut på dansegulvet.

Aldri i mitt liv (kanskje med unntak av da vi var i Korea, men det er fortsatt en drøm jeg sliter med å tro at faktisk skjedde på ordentlig) har jeg blitt sjekket opp så mange ganger på en kveld som den gangen jeg dro med bart på byen, og ikke jentene mine heller. Til tross for at jeg var den eneste av trioen som ikke har kjæreste, we like.
Det ironiske forøvrig er jo selvsagt at om Lille Bergen kledde barten aldri så mye, det gjør ikke en Venås. Jeg har endelig forstått til hvilken grad Modern gremmes bilder av Pappa fra den tiden før hun fikk tvunget den av han, og hvorfor vi feiret den dagen at barten til Pappa ble klippet av da jeg var fire. Jeg antar det kan kalles en slags closure.

Enkelte innflyttere integreres lettere enn andre.

Dette bildet er fra et mindre rølpete øyeblikk. Planen om å ikke dusje før søndag gikk litt skeis på lørdagen. Kanskje like greit, ved nærmere ettertanke.

Venninnene mine dro på innflyttningsfest med 48 doruller som innflyttningsgave. De var mildt sagt rimelig skuffet da de ankom stedet og oppdaget at ikke bare var det noen andre som hadde tenkt på samme geniale gave, de hadde kjøpt dobbelt så mange.