[Om når klokken er blitt for mange.]

Jeg skriver oppgave om politikk og sånn. Klokken er alt for mange, og en plutselig tolv timers utsettelse på innleveringen fra lærerens hold hjalp da strengt tatt ikke skippertaks-dronningen Tine. Så nå sitter jeg og leter meg febrilsk gjennom politiske ideologier og valgrapporter. Resultatet er lite, men jeg har i det minste funnet ut at jeg er svært like imponert over nett-butikken til Høyre, at jeg ønsker meg FrP vaffeljernet som lager FrP-epler, og at Rødt kanskje har den mest uinformative nettsiden i norsk politikk-historie.

Og oppi alt dette tok jeg meg selv i å tenke at det var da ergerlig at jeg ikke kjenner noen kommunister. Det var da jeg skjønte at det kanskje var blitt for sent selv for meg.