[Om verdens mest udugelige informasjonssentral.]

Jeg fant faktisk noen kinesere på gaten på mandag. De bor i bygget mitt, bare med en annen oppgang. Gleden var stor på min side, da jeg oppdaget at ikke bare var de null interessert i å lære seg norsk, engelsken deres var også såpass sliten at de helst så at de kunne bruke kinesisk hele tiden. Jeg hoppet neste i ekstase, og ga dem internnummeret mitt, eksternnummeret, og mobilnummeret. Jeg vurderte mail-adresser, skype, og QQ, men så kom jeg på at bortsett fra mailen, så er jeg i grunn ikke innom de to andre mer enn en gang i halvåret (eller mindre).

Tirsdag ringte de:

Kineser: Hei, er det Tine?
Tine: Det er det.
Kineser: Ja hei, jeg bare lurte på om det gikk an å drikke springvann her.
Tine: Det gjør det.
Kineser: Og så trenger vi et supermarked?
Tine: Det er et borti i gaten som heter ICA.
Kineser: Vi har vært der, men vi trenger kopper og fat og sånn.
Tine: I Molde? Da ville jeg sjekket ut Nille. Da går du bare ned veien mot sentrum,.
Kineser: Ok, tusen takk.
Tine: Bare ring om det er noe.

Det er litt ironisk at det er jeg som har blitt kinesernes infosentral om Molde.