[Om det store ultimatum.]

Vi satt på en kafé og hatet alle de tre hundre ordtakene jeg skulle kunne utenatt til eksamenen min på torsdag. Jeg kunne i utgangspunktet selvsagt ingen, men nå var jeg blitt så god at jeg snakket en tullekinesisk som du måtte være kinesisk for å forstå, fordi jeg bare snakket i ordtak (det er vanskelig, eksempelvis betyr "騎馬看花", ri på hest og se på blomst, speed-sightseeing). Han var sliten av alt ordtaksfjaset og ga meg en gåte i tre deler for å få meg til å ti stille.

"Du er stuck på en fantastisk øy langt ute i et sted som er utrolig kjempefin og idyllisk på alle måter, la oss si på en av småøyene rundt sør- Japan. Er du ikke fan av japanere kan vi godt si utenfor Kenting i Taiwan også, men det er i grunn helt irrelevant, for du er helt mutters alene. Det er ingen farer og det er nok av mat. Men det blir fort litt ensomt, så når du får valget om du vil ha en kompanjong med deg så blir du kjempeglad og takker ja på flekken.
Du får tre koreanske valgalternativer:

• Mr. Lee
• Mr. Kim
• Mr Cho

Hvem velger du?"