Det har aldri skjedd at jeg har blitt såpass fornærmet på byen at jeg har gått hjem. Inntil i går, og følgelig er tidligere nevnte Bærumskar nå plassert og introdusert. På eget intiativ (hans, ikke mitt) blir han kalt Dolce. Han dro linjen:
"Der er hun derre som later som hun kommer fra Bærum."
Så lo han rallende og dyltet i kameraten sin. Jeg ble så paff at jeg ikke en gang klarte å finne på noe kult å si tilbake. Stillheten ble så tydelig at jeg til slutt fikk presset frem et brekende "øh", og jeg følte meg omtrent like intelligent som en agurk.
La oss gjenta scenarioet en gang til:
Dolce: Der er hun derre som later som hun kommer fra Bærum.
Tine: ....................................øh.
Dolce: Ha ha ha.
Hvordan jeg ble taperen i denne seansen, det sliter jeg fortsatt med å forstå.
7 kommentarer:
*biter tungen tvert av for ikke å si noe (MYE) jeg kommer til å angre på*
Tine!
Jeg elsker bloggen din. Ganske enkelt. Men hva gjør en enkel pike fra Bærum i MOLDE?
Haha!
Er du blitt kjent med en bærum-stereotyp? HERLICH! (ikke bli kjæreste med ham, selv om dette kan se litt ut som hans måte å tilnærme seg deg på.)
Jeg synes bare han var taper jeg da. En "øh" for mye skader aldri.
Sarah: Statsvitenskap.
Ingz: Vi ble jo hverken kjent eller venner når han holdt på sånn.
Eline: Ja, ikke sant. Ukult. Men han lo av meg da han så meg i går også. Det var like ukult da.
Jeg er glad du bare later som om du er fra Bærum. Det hadde vært så pinlig om du var det.
Jeg er glad du bare later som om du er fra Bærum. Det hadde vært så pinlig om du var det.
Legg inn en kommentar