29. mars 2009

[Om kunsten å være optimist.]

Kvelden i går var faktisk så katastrofal at da jeg oppdaget at jeg hadde gått halve kvelden med skjørtet mitt stappet ned i tightsene mine bak, virket det så minimalt sammenlignet med alt det andre som hadde skjedd, at jeg kunne fint bare trekke på skuldrene uten det minste snev av forlegenhet.

-----

For den ene leseren som kun følger med på bloggen min for å holde seg oppdatert på K-pop, dette er forresten årets store påske-hit i Seoul.

3 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Var DET alt? Detaljer, kvinne!

ohingrid sa...

Jeg ble så glad for eggsangen at jeg knapt merker at du har hatt en fæl gårsdag.

DEN ER JO PERFEKT NÅ SOM DET ER PÅSKE!

Tine sa...

GoG: Nja.. Nei. Jeg tror ikke det altså. Det innebærer en rekke svært svært uheldige sammentreff. At samtlige wingwomans beilet på meg. En plakat med påskriften "I love Tony Blair". Mottatte Elvis-blikk som gjør selv meg forlegen.Verdens kuleste kommentar, og verdens kjipeste svar tilbake.Den ultimate ignorering.Og uforutsett inndragning og grunnløs skyld for den verste krangelen i manns minne. Det er komplisert så det holder, men meste har heldigvis løst seg, om du lurte.Ihvertfall så godt som. Og så er det Seoul om tre dager.

Ingz: Det er bra du er deg. "CRACK CRACK CRACK!"