19. februar 2009

[Om å møte sin overmann.]

Jeg møtte mitt nye språkidol i går, under ferdighetsprøven i kinesisk på den nye skolen min. Vi hadde først en skriftlig prøve hvor vi skulle skrive lydskrift til åtti tegn (jeg klarte alle, men skrev ingen toner. Regner ikke med at det er så viktig for dem), og deretter måtte vi snakke med en lærer i fem minutter.

Han som satt foran meg i muntligkøen hadde en kroppsfasong som tilsa at han var alt annet enn asiat, allikevel snakket han kinesisk helt som en taiwaneser, og som vi alle vet, er jo det den fineste kinesisken. Jeg lente meg langt ut til begge sider for å prøve å få et glimt av ansiktet hans, for dette var merkelig. Spesielt da læreren også spurte om hvorfor han ville
studere kinesisk. Han var jo nesten mer flytende enn kinesere selv, og i følge den skriftlige prøven hans var ikke tegn et problem heller.

Han fortalte han opprinnelig var italiener. Han snakket derfor flytende italiensk, i tillegg til fransk, tysk, arabisk og kantonesisk. Læreren var tydelig svært forvirret, så han la fort til at han hadde vokst opp i en Chinatown i Østerrike. Chinatown. Hvordan søren skal jeg kunne konkurrere med det?

5 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Det kan du åpenbart ikke konkurrere med. Den eneste løsningen er derfor å ta livet av ham.

Tine sa...

Hva anbefaler du at jeg bruker? Slagvåpen, skytevåpen, eller poison?

Ghost of Goldwater sa...

Bruk utenlandsk leiemorder. Jeg har noen ledige dager rundt pinse, hvis du betaler flybilletten.

Tine sa...

Dette var da svært fristende. Får jeg betenkningstid?

Ghost of Goldwater sa...

Aber naturlich.