26. februar 2009

[Om drømmespørsmålet.]

Jeg har en egen japansk gjeng. Nå som Koreaneren med Hatt er dratt tilbake til Korea består den av meg, og bare japanere. De bruker all sin fritid på å sitte i leilighetene deres og spille Nintendo DS, bortsett fra når vi spiser middag sammen, eller de kommer på besøk til meg. Jeg møtte dem utenfor bygningen min i september. Det er så mange koreanere i området mitt at når jeg først møter på japanere pleier jeg å stoppe dem. Det viste seg fort at jeg hadde møtt en av de tidligere samme dag på skolen, og jeg ble fort invitert med dem hjem. Melken jeg var på vei for å kjøpe ble glemt, og vi ble sittende og snakke tull til langt på natt. I det jeg skulle gå, fortalte en av de at de kjente en nordmann som hadde bodd i Beijing før. Da det ble klart at han hadde gått i kinesiskklassen min i Norge ble vi venner for livet. Noen ganger skal det ikke mer til. Her om dagen var jeg på besøk i den nye leiligheten til fire av de.

Japaner: Jeg har begynt med engelsk på skolen nå.

Jeg lo. Han kan mindre engelsk enn jeg kan japansk. Det han kan, kommer hovedsaklig fra 50 Cent, og selv ikke det har han fått noe nevneverdig utbytte av.

Japaner: Det går ikke så veldig bra. Og det er noen i klassen min som er her kun for å lære seg engelsk. De kan ikke en gang kinesisk, så i timene snakker læreren bare engelsk til oss.
Tine: Skjønner du noe som helst?
Japaner: Nei, jeg gjør jo ikke det. Derfor lurte jeg på om du kanskje kunne hjelpe meg en gang i uken? Så kunne jeg lære deg japansk i bytte? Riktignok snakker jeg nesten bare slang, men jeg kan jo snakke rent japansk om jeg prøver litt.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Det er jo dette jeg har ønsket meg siden jeg dro fra Taiwan. Før jeg visste ordet av det, kastet jeg meg om halsen på han.

Tine: Selvsagt! Når vil du begynne? Jeg har tid hver eneste dag!

De andre japanerne som satt i rommet (åtte stykker) så opp fra hver sin respektive Nintendo DS.

-Vi vil også lære engelsk!

Jeg hoppet i ekstase og det fløy DSer veggimellom.

Vi begynner i neste uke. Noen ganger er jeg så alt for heldig.

4 kommentarer:

Vedz sa...

ÅÅÅÅÅÅ!!!! Jeg er så glad for deg, Tin!!!

Jeg bare tulla da jeg sa at Ine er søtere. Det er sant.

Kan jeg si at hun er nettere og tar opp mindre av desibel-kvoten istedenfor?

Tine sa...

Ok. Den er greit. FIN innroing.

Øyvind sa...

Utrolig bra, Tine.

Anonym sa...

hvorfor ikke:)