[Om utroskap.]

Japanese Corner har vært ukens høydepunkt de siste månedene. Det er slutt for i år, siste gang var på mandag. Jeg satt og snakket med en kamerat som ironisk nok har kallenavnet Wasabi. Han er selve stereotypen når det kommer til beskjedenhet og høflighet, for ikke å snakke om samvittighetsfull. Som da han, etter å ha hørt meg holde et lengre sammendrag om hvordan fattige studenter i Norge pleide å gi dorullnisser til hverandre i julegaver (det kan jeg overdrev en smule bare for å få poengtert at man måtte ha med doruller til juleverkstedet). Etter å ha hørt på meg i godt og vel ti minutter spurte han forsiktig om ikke nordmenn ble lei seg når alt de fikk i julegave var en sliten dorull.

Når det er sagt, han har også sine gullkorn, som mandagens:

Tine: Hvordan sier man "jeg trodde at" på japansk?
Wasabi:思う
Tine: Ok, takk. Kan du bruke det i en setning for meg?
Wasabi:あなたは死んでいるかと思った.
Tine: "Jeg trodde du var død?" Hvorfor i all verden skulle det være nyttig for meg å kunne?
Wasabi: Jo, om du en dag får deg en japansk kjæreste, men til tross for ubeskrivelig lykke, kommer til skade for å ha sex med en annen og kjæresten din oppdager det, da kan du bare si til han "Men jeg trodde du var død!" og så kan du takke meg så mye du vil etterpå.

Og akkurat når jeg trodde jeg hadde begynt å få en forståelse for dem, så falt jeg rett ned av fjellet igjen.