29. desember 2008

[Om det beste fra Taiwan II.]

Det er så mye å fortelle og jeg er fortsatt helt "der oppe". Bildene kommer dessuten heller ikke helt i riktig rekkefølge, men jeg prøver.

Vi skulle egentlig hatt julemiddag den 24. desember, men kameraten min (hvis far sitter som i kinesisk fengsel som politisk fange bare sånn apropos) rakk ikke flyet så middagen ble utsatt til dagen derpå. Fint for meg, for skolen arrangerte karaokeouting samme kveld, og det hadde vært utrolig vanskelig å velge hva jeg egentlig ville. Vi var drøye 35 japanere, fem taiwanesere, en amerikaner, en nederlender, og meg. I det største KTV-rommet jeg har sett i mitt asiatiske liv.


Vi bestilte New York Pizza. Jeg bestilte, jeg kjenner tross alt eierene, og Kokken ble så glad at jeg måtte snakke med kona hans for å virkelig få bekreftet at det faktisk var meg. De hadde vært bekymret- jeg var tross alt den beste kunden de noen gang hadde hatt. Da størsteparten av følget var japanere, var det ikke å komme utenom japanske juletradisjonen jeg forbinder mest med Taiwanjul: KFC. Ja, og Taiwan Beer, sjokoladekake, og 檳榔.

Det var en av de bedre karaokekveldene for flere, men jeg tror ikke at Hennes møte med strippestangen var Hennes stolteste øyeblikk, sånn sett i ettertid. Underholdende, enn dog.

Asparagusjuice, som de selger på hvert et gatehjørne.

Potetgull med sterkt andeblodhotpot-smak. Kulan' litt med den. Noen ganger er det veldig greit å være nordmann.

Jeg skulle ønske jeg hadde en hysterisk festlig historie med denne gummihønen, men det har jeg dessverre ikke. Jeg kan derimot fortelle at sist gang det lå gummihøner på språksenteret var da jeg og de japanske jentene var på barbierestauranten like ved skolen. (Husker du, Bendix?) De har dekorert halve restauranten med gummihøner, av en eller annen pussig grunn, og en del av de ble med tilbake til skolen etterpå. *Host*

Skolen har begynt med dramatimer. Lurt, for alle japanerne var så ekstremt nervøse bare på øvelsen til teaterstykket de setter opp at jeg ble sendt inn på kjøkkenet for å hente whisky restene fra den forrige lærerfesten.

Reinsdyr-Tine. Hun som hadde ansvaret for å bestille disse reinsdyrene blingset litt på hodestørrelsen, men vi konkluderte med at de var spesiallaget for meg, siden jeg har krøller. Det er godt å føle seg elsket.


Vi var også hos spådamen. Jeg spurte om 2009 kom til å bli bedre enn 2008. Hun sa nei. Det suger litt. Dessuten sa hun at jeg hadde dårlig EQ, noe som vi alle ble meget oppskjørtet over, så hun måtte utdype. Det hun mente var at jeg fikk lett venner, som strekene som samler seg indikerer, men det var negativt at de spriker i ulike retninger. Det betyr nemlig at jeg ikke er noe flink til å holde kontakten med dem. Det kan stemme ganske bra. Også var jeg elendig til å spare penger, og at jeg hadde dårlig helse. Slutte å røyke måtte jeg også. Det hadde jeg aldri gjort. Jo, sa hun. Siden august. Det var da jeg flyttet til Beijing. Skummelt. Men hun la til at jeg bare måtte passe på å sole meg så ble ting bedre. Da sa jeg at vi var på samme bølgelengde. Strekene øverst til høyre er alle kjærestemulighetene mine, men de har ikke kontakt med kjærlighetslinjen fordi jeg aldri griper dem. Den stripete linjen til venstre viser veien min videre, og det var nok det riktigste av alt, for jeg har en plan, men den er svært vag. Sånn egentlig.

Takk til han som hjalp meg med verdens beste julegave forresten. Jeg tror han vet nøyaktig hvem han er. Det var på så uendelig mange måter enn han kan tenke seg verdsatt.

Ingen kommentarer: