[Om å være stuck i Beijing.]

Av alle ting som ville avlyse en helgutflukt i Kina, hadde jeg aldri trodd at det ville være nedgang av koreanske won.

Jeg begynner å innse at det virkelig er ingen som helst mulighet til at jeg noen gang kommer meg ut av Beijing. For all del. Byen er stor stas, og jeg er veldig glad for å kunne si at jeg har vært her, men seriøst, når mitt sjette forsøk også blir revet bort i fra meg, kjenner jeg at jeg er i ferd med å gi opp.

Forsøk 1: Okinawa.

Planene var klare. De fleste av mine japanske venner kommer fra Okinawa. Jeg hadde ordnet meg to steder å bo, opplegget for hver eneste dag lagt opp. Bestevenninnen min i Taiwan skulle til Okinawa og vi skulle møtes der. Så skjer det. Jeg oppdager at jeg kun har one-entry visum, og jeg vil ikke kunne oppdrive et multi-entry visum før lenge etter at hun for lengst har dratt tilbake til Taiwan, folk har flyttet til Tokyo, Osaka, eller alle andre steder som ikke heter Okinawa. Tur kansellert.

Forsøk 2: Hong Kong.

Fantastisk. Den norske naboen min skal på visumtur til Hong Kong. Jeg har nettopp ordnet ordentlig visum så jeg kan dra ut av landet og inn igjen, og alt er i skjønneste orden. Hotell booket, Lonely Planet bok oppdrevet, og venner i Hong Kong har satt av en halv uke for å ta oss med på alle de kule stedene det ikke står om i boken. Venninnen min drar til togstasjonen for å kjøpe billetter, og innser at vi vil komme tilbake til Beijing lørdag klokken 10.00. Jeg har en obligatorisk kinesisk ferdighetsprøve på skolen klokken 9.00 samme dag. Ergo, ingen sjans i verden til å rekke det, og vi må være i Hong Kong såpass lenge for å rekke å få tak i visumet hennes. Tur kansellert.

Forsøk 3: Qing Dao.

En uke igjen til skolen begynner, og det er ølfestival i Qing Dao, byen med strender, fantastisk vær, og det billigste ølet i landet. Vi snakker om turen i tre uker, før reisefølget mitt innser at de hverken har penger, eller mulighet til å kunne ta seg fri fra jobb. Tur kansellert.

Forsøk 4: Qing Dao II- eller hvor som helst annet.

En uke etter at skolen begynner, har vi en hel uke fri. Nedsig, jeg vet. Som om ikke fire måneders sommerferie var nok. Jeg skaffer et nytt entourage og vi er helt satt for ølfestivalen som fortsatt pågår. Taxi blir praiet og vi drar på togstasjonen for å skaffe billetter. Jeg står tre og en halv time i kø, for å så få beskjed om at det ikke er en eneste togbillett å få tak i før om ti dager. Hva med et annet sted? Kina har mye å by på. Ingen billetter sier hun i billettluken. Hvor som helst sier jeg. Sittebilletter, sovebilletter. Hva som helst. Jeg vil bare ut av Beijing. Utsolgt, hver eneste én, uansett hvor. Tur kansellert.

Forsøk 5: Shanghai.

Spontantur til Shanghai. Vi snakker med alle lærerne, og den store klassedebatten vår om flerkulturelt ekteskap (vår debattgruppe er i mot, bortsett fra ekteskap med nordmenn, hvem ville ikke giftet seg med en nordmann?) blir utsatt en uke, siden jeg er den som snakker mest i klassen, og læreren vår sier, som sant er, at uten meg ville det nok vært en seriøst døll debatt selv ikke hun en gang er interessert i. Ny tur til togstasjonen og ny beskjed om at de er helt utsolgte for returbilletter. Tre timer før vi egentlig skulle dratt, finner vi ut at vi kunne fått tak i billetter allikevel, men da har allerede syv av ni personer trukket seg, og det ville blitt veldig kleint om jeg og den resterende personen ville dratt alene. Tur kansellert.

Forsøk 6: Shanghai II.

Ny, og godt planlagt Shanghaitur. Vi er tre personer som skal dra, men vi er venner og godt forlikt, så det skulle ikke være noe problem, selv om vi først var tretten. Billetter blir kjøpt, og jeg er i hundre. Kameraten min har venner i Shanghai som venninnen min og jeg kan bo hos, mens han bor på hotell, da vedkommende fant det mye mer fristende å ha en norsk og en japansk jente boende hos seg, enn en liten lubben koreaner. Strålende. Men så, i timen i dag, blir det snakket om koreanske nedgangstider. Wonen har ikke vært så lav på lenge. Kameraten min får panikk, og spør om vi ikke bare kan utsette hele greia. For en koreaner er dette tap av ansikt bigtime, og han er så ærlig at jeg har fint lite valg annet enn å si at det er greit. Ny tur til billettluken, og vi får kun tilbake en brøkdel av billettene. Tur kansellert.

Jeg er blitt tilbudt tur til Hong Kong neste helg med nesten alt inkludert, noe jeg ikke kan, da skolen min har satt midttermin-prøvene den følgende uken. Det er blitt sendt ut mange onde eder i dag. Dette ville aldri- rettelse, det skjedde aldri i Taiwan, og det har nok vært best for Stavanger og mitts forhold at jeg har vært alene i leiligheten i dag, for når jeg er i dårlig humør hører jeg kun på J-og Mando-pop.

P.S. For å toppe det hele. Jeg ble truffet av en bil i dag. En bil. I fart. Det var bare sykkelen min som merket noe til det, heldigvis, men nå skal jeg ikke sitte på den hersens metallrøde herligheten igjen før jeg har en plastsak på hodet. Saft suse og gud bedre liksom.