[Om Pan Jia Yuan.]

Stavanger og jeg var på Pan Jia Yuan markedet (潘家园古董市场) på mandag. Været var lite staselig (Beijingregn er ikke som annet regn) og jeg skulle aller helst ligget under dynen, drukket te, og sett på kinesiske filmer, men tar Stavanger intiativ til shopping, da pleier stedet å være bra. Regn, vind, og sur taxisjåfør til tross, det var kjærlighet ved første blikk. Stedet er mildt sagt magisk. Det var så mye fint at jeg kunne lett fylt en hel container på en time, hadde jeg hatt alle pengene i hele verden (utspekulert som jeg er har jeg derfor allerede fortalt om markedet til Modern. Når det kommer til shopping har nemlig hun alle pengene i hele verden, til Pappas store fortvilelse). Kort fortalt, det er et antikvitets- og kunstmarked.

Pan Jia Yuan er stedet smykkemakerne drar for å kjøpe perler, juveler, og koral. Markedet er på størrelse med en mellomstor fotballbane, og fylt opp med tonnevis av lenker som dette her.

Det skal ikke legges skjul på at Beijing virkelig er en turistby når man oppsøker steder nevnt i Lonely Planet. Til tross for delte meninger om Lonely Planet, det er som regel en grunn til at stedet er nevnt. Til dette markedet kommer kinesere fra hele Kina for å selge varene sine, for det er gode penger i turister. Jeg var overrasket over at denne damen ikke skulle ha penger for at jeg fikk ta bilde av henne.

Jeg prøvde å finne ut av hvor disse damene kom fra, men de snakket hverken mandarin eller engelsk, og da jeg overraskende nok selv med norsk kom til kort, ga jeg opp. Legg forøvrig merke til den noe prangende ørepynten på damen til høyre.

Det selges mye antikviteter. Hovedsaklig ekte, men som alt annet i Kina, bør man være litt skeptisk og ikke ta for gitt at det faktisk er så gammelt som de skal ha det til. Allikevel, jeg tror nok at denne regnfrakken faktisk var så gammel. Etter å ha stått tre meter unna og fortsatt kjent duften av hundre år gammelt regn var jeg ihvertfall temmelig overbevist.


Det er sikkert en kilometer med ulike kunstboder og boder hvor de selger kaligrafi. Mye er kult, men det er også den verste fellen for dumme turister."Få ditt eget navn på kinesisk" (ikke så veldig spesielt egentlig, selv jeg kan hjelpe deg med det) "Få et eget tegn på kinesisk" (som regel "kjærlighet" eller "lykke") eller hva med en fem meter lang remse med Konfucius-sitater?

Det er klart, som på alle andre loppemarkeder, det er mye krimkrams, men når det er i Kina blir det med en gang en hel del kulere enn om jeg hadde funnet hva som helst på Høvik Verks skolekorps årlige loppemarked.


Kinesiske kvinneidealer gjennom tidene.

Dette bildet syntes jeg var ganske spesielt, til jeg oppdaget at ikke bare hadde karen som solgte bildet, sjappa full, nedover hele veien solgte de nøyaktig det samme bildet.

FANGSTEN

Jeg kjøpte en del, det skal sies. Hovedsaklig smykker og stæsj, men også "noe av kvalitet" som Pappa ville kalt det.

Så pen hun er, sa jeg.
-Prostituert, sa Stavanger, og flirte.
Man kan jo ikke være enige om alt heller.

Jeg trodde jeg gjorde en storfangst da jeg hadde prutet en halvtime på dette smykkeskrinet...

...Allikevel, når selgeren følger deg til minibanken så du kan ta ut penger, da vet du at du har blitt lurt.

Jeg kjøpte også denne slagkraftige propagandaplakaten (den har fått henge alene, da Stavanger poengterte at den spiser ganske mye av veggen).

Og en (kopi) av en reklameplakat for Aktieselskabet Union Bryggeri i Shanghai fra omtrent 1930-årene.