[Om et koreansk spa.]

Jeg hjalp britene på politistasjonen da Koreaneren ringte. Om jeg kunne tenke meg å være med på koreansk spa? Hvorfor ikke? Alle koreanere jeg har møtt tidligere har alltid snakket om at det var det de savnet mest hjemmefra. De pleier å dra en gang i uken. Så greit nok. Han sa han skulle hente meg om en time. Trengte jeg ta med meg noe? Nei vel.

Det siste hadde han fullstendig rett i. Da jeg kom inn i damegarderoben tok damene som jobbet der bokstavelig talt av meg alle klærne. La meg forklare. Jeg er en av de som sto med bikini i dusjen etter gymtimen. Da jeg var i Japan var vi en dag på hot springs, hvor det samme skjedde, men erfaring gjorde det ikke lettere. Men at man føler seg spesielt naken når man blir avkledd av fire kinesiske damer, det er et faktum du må tro meg på. Så fulgte de meg ut til vaskearealene. Her kokte de faktisk gamle damer. Langs veggene var det dusjer med dyr japansk sjampo (jeg kjente den igjen fra butikken fordi jeg aldri tar meg råd), badstuer i et hjørne, og vasker med speil og enda flere dusjer. Og et basseng med en fontene hvor små barn lekte. Jeg kjente femti par koreanske øyne på meg i det jeg gikk mot den nærmeste dusjen. Så ufint, tenkte jeg, før jeg ble pinlig klar over de enorme flatscreen skjermene med koreanske såpeserier jeg nettopp hadde passert.

Det var da jeg oppdaget en annen blond jente. Jeg beinet bort til henne så elegant jeg kunne (fortsatt gudsjammerlig naken) og takket alle mulige gudelige skapninger for at det var noen som kunne fortelle meg hva for et sted dette egentlig var. Det er store muligheter for at jeg overdrev en smule, for etter at hun hadde fortalt om buffeen oppe, om tv-rommene og steinterapi-rommet, og alle de andre tingene, spurte hun om akkurat hvor religiøs jeg var. Gosj.

Så jeg trasket rundt i en drøy time. Vasket håret mitt fire ganger, fortalte om klasseturen min til Seoul til damene i badstuen, og plasket rundt med kidsene. Foruten om da jeg holdt på å fjerne sminken min med ansiktsblekemiddel (jeg utstøtte et lite angstskrik) var dette faktisk ganske ålreit. Jeg gikk så for å kle på meg, for å gå opp i restauranten. Jeg headet mot garderoben, men fire damer kom løpende etter meg og pekte meg mot trappen. Jeg prøvde å forklare at det var litt i mot min kultur å spise naken, men før jeg rakk å si noe mer, hadde de jammen meg ikke bare tørket meg (pinlig), men også kledd på meg shorts og t-skjorte med spa-logoen. En dame fulgte meg opp til restauranten. De hadde sushi. De hadde håndlagde nudler. De hadde kokte silkeormer (jeg er ikke helt der enda) og en egen fruktbuffet. Etegilde. Mer enn greit nok.

Og så gikk Koreaneren til steinterapi-terapi rommet. Det hang ginseng i taket og jeg hadde nok sovnet på krystallsengen min, hadde det ikke vært for at det var 53 grader der inne. Da vi gikk ut kom en dame bort og tørket av meg svetten min (seriøst, det begynte å bli litt pinlig følte jeg) før vi ble tatt med inn i en tv-stue hvor det var femti enorme sove-stoler foran en helt enorm flatskjerm. Ville vi videre til naborommet kunne vi få en skjerm hver, eller ville vi inn til sovesalen. Oh lord. Koreaneren påpekte at de viste en engelsk film i den største salen, så vi satte oss helt forrerst. Jeg sovnet etter ti minutter, og da jeg våknet opp hadde noen lagt en dyne over meg. Man kommer ikke nærmere et "klyp deg selv i armen"-øyeblikk. I stolen ved siden av fikk en dame manikyr.

Da filmen var ferdig gikk vi hver til vårt igjen. Jeg insisterte på å kle av meg selv, men jeg ble fulgt til dusjene av tre stykker som skrudde på vannet akkurat passe temperert. Sånn i tilfelle jeg skulle unngå å se dem, tyve meter i fra meg. Jeg hadde nå innsett at det var nytteløst å krangle om tørkedelen, hver sin hobby liksom. Men jeg kledde på meg mine egne klær selv. Og så gikk jeg til sminkebordet, hvor jeg fikk utdelt en børste og en haug med hårprodukter. Sweet. Jeg styrte meg unna skjønnhetsproduktene med blekemiddel, men det er få ganger jeg har følt meg freshere enn akkurat der og da.

Ved utgangen betalte jeg femti spenn, og en kar med silkehansker satte frem ti-kroners flipfloppene mine som om de var av glass, før han ga meg et ferskendrops og ønsket meg velkommen tilbake.

Tro meg, jeg vil ikke være så vanskelig å be.