Det var sommerfest i hagen til Brille, og jeg var godt i gang med å fortelle alle som gadd å høre på om de siste ukenes strabaser. Jeg snakket høyt mens jeg skjenket i glasset til Partner in Crime med såpass jevne mellomrom så hun lo nok til at jeg kunne fortsette.
Jeg la ut om jobben, sosiale begivenheter, og det var ikke til å unngå at jeg dessuten kom innom NM i Speiding. Da det viste seg å være flere speidere rundt bordet, ble det til at vi dvelte ekstra lenge ved sistnevnte. At alle ble lettere sjokkerte over at det faktisk var jeg som hadde klart å karre meg dit, og ingen av de andre tilstedeværende var ikke så veldig smigrende for min del, men jeg lot det passere i det stille. Selv om jeg konsentrerte jeg meg om å ikke være for billedlig om de verste flausene, kremtet den andre siden av bordet plutselig da jeg var midt i avhandlingen min.
-Jeg kjenner faktisk hun informasjonsansvarlige på speiderkontoret som du jobbet med. Vi sitter ca. to meter i fra hverandre i hele sommer.
Jeg svelget og kjente at ørene mine ble varmere enn de pleier å være.
-Har du... har du hørt om meg?
Han ga meg et fett glis som ikke kunne misforståes. Allikevel bekreftet han det også ganske fort:
-Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å si noe, men ja. Og det har vi ledd ganske godt av.
Den siste kommentaren synes jeg han godt kunne spart seg. Oppriktig talt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar