[Om å ta Bergen med storm.]

Vi var i Bergen i helgen. Så til de grader at selv London-Dyveke fikk sms om at nå var Taiwan-Tine observert i byen. Det er jo noe man kan bli vant til. Dette bildet heter forresten "Ebony and Ivory in perfect harmony."

Det lønner seg å ha kontakter når man skal til Bergen. I hvert fall om kontaktene kan skaffe deg gratis hotell. Da blir det ikke bare ferie, men også businessreise. Og begge de reisegrunnene er jo ganske bra å kunne skryte av. Ikke at vi driver med slikt, men om vi skulle falle for fristelsen liksom.

Vi bodde første natten på SAS-hotellet på Bryggen. Det var fantastisk. Aller best var nok utsikten.

Etter at vi hadde sett nok ut av vinduet, fikk vi en guidet rundtur på hotellet. Partner in Crime spurte om alle stedene var rullestol- eller allergivennlige, og jeg dro dølle vitser til han som viste oss rundt. Det skulle vise seg at slikt slår an, for da vi senere på dagen kom tilbake fra handletur, hang denne posen på døren vår.

Senere på kvelden inviterte vi alle vennene våre til vors på hotellrommet, og sminket oss, mens vi ventet i spenning. Ingen kom, men det ble kleskift både én og to ganger, og det er lenge siden vi har sett så fordømt bra ut.

I Bergen er visstnok det meste en læresituasjon. Jeg lærte et sjekketriks som gikk ut på at man poker vedkommende på skulderen og så si at det ikke var deg. Jeg lærte også at det sjekketrikset ikke var noe videre bra. Vedkommende demonstrerte det nemlig fem ganger uten å få noen respons. Men nå vet jeg det. Det var forresten også denne kvelden hvor vi møtte en fyr som var på blind-date. Han tilbragte mesteparten av tiden med å henge med oss som satt ute, og da vi helt tilfeldig møtte han dagen etterpå, kunne han fortelle at de eneste navnene han hadde lært seg dagen før var våre. Men lærdommen om at gutter er bra dyr, den hadde jeg lært før.

Været var det ikke noe å si på. Vi som satt på kafé og sminket oss mens buekorpsene trasket forbi hadde i hvert fall ikke det. Partner in Crime fortalte at i Bergen går det an å ha noe som heter solskinnsdager, og noe som heter finværsdager, hvor sistnevnte er de dagene hvor det ikke er tendenser til regn i luften. At bergensere er sytete, det er en myte, spør du meg.

Lørdag kveld var ganske slitsom. Vi spiste mye, og inviterte til vors som alle kom på. Allikevel var vi i tipp topp stand til dagen etter, som skulle vise seg i å bestå av mye gåing. Vi var helt oppe på Fløien. Der snakket vi engelsk med hverandre for å blende inn nok med de andre turistene. Vi ble ganske så revet med etter hvert, og presterte å ta tidenes turistbilde.

Etterpå spurte jeg en "lokalkjent" om veien til Brushytten. Den fant vedkommende ikke, men jeg ble fortalt at dette godt kunne ligne på den. Vedkommende ba forøvrig ettertrykkelig om at kilden ikke skulle oppgis. Det lovte jeg dyrt og hellig at det ikke skulle, noe Partner in Crime takket meg veldig for. Oops.

Og så tråkket vi videre nedover, gjennom skogen og gjennom praktisk talt alle av Bergens gatter. Det var i grunn ganske koselig, for det var mye fint å se på.

Noen andre syntes tydeligvis at det var en fin statue i midten av denne dammen, så de tok bilde av den. Vi syntes ikke den var så overveldende, så vi tok bilder av hverandre i stedet.

Om jeg klarte å oppnå målet som kuleste kid i byen? Definitivt.