15. april 2008

[Om å begå syv urette.]

Den siste uken har jeg begått samtlige av de syv dødssyndene.

1. Hovmod.
Vi har begynt Quiz-Onsdag hver onsdag. De fleste er fra klassen min, men Partner in Crime har vært med de siste gangene og om du er interessert er det bare å henge seg på! Føler allikevel at det er på sin plass å advare, da Hovmod, som nevnt, vil forekomme. Vi vant nemlig sist.

2. Griskhet.
Dette bringer meg til Helgens Eskapader. Jeg var på Kiel-tur med den lille blå og hvite jollen Magic. Det er nok en liten mulighet at jeg tok med meg litt mer i land enn det som var helt lovlig.

3. Begjær.
Følgende er til mine tre kinesisk-forstående lesere:
Det var en periode jeg hadde som facebook-status at jeg var opptatt med å 乾mitt 杯子. Jeg følte meg kreativ som fant på den chinglishen, til flere påpekte noe jeg altså ikke hadde tenkt på. All lek med ord og dobbelbetydning er altså ikke like morsom. Vi lar det være med det.

4. Misunnelse.
Mandag kom våren på ordentlig til Oslo. For første gang kunne man sitte ute og sole seg, spise is (i Kristins tilfelle) og sjokkis i mitt tilfelle. Plutselig var klokken mye mer enn det den burde være og jeg måtte beine til en time jeg absolutt ikke ønsket å ha. Senere på dagen varslet Partner in Crime at hun hadde skaffet seg fregner. Lite pent å si til en hardtarbeidende student.

5. Fråtseri.
Tre ganger all you can eat på en helg burde det strengt tatt vært et forbud mot. Ikke minst når synderen ikke tar hensyn til at det er blitt spist nok for en hel uke under forrige måltid, og bestemmer seg for at både lunsj og mellommåltider er på sin plass.

6. Vrede.
Jeg døde nesten i dag. Stille og forsiktig gikk jeg ut av ex.fax. Plutselig sneiet noe grønt nesetippen min og traff med lynets hastighet marmorgulvet rett foran meg i en kjempeeksplosjon. Eplejuice dekket med ett buksen min fra knærne og ned. Jeg hørte latter ovenfor og tittet opp. Der sto tre fremmede mennesker og gliste bredt. Jeg ble selvsagt rasende. Man kaster da ikke drikkekartonger på folk man ikke kjenner. Heldigvis, før jeg rakk å la raseriet strømme ut ble jeg grepet av dovenskap og lot det være.

7. Dovenskap.
En aldri så liten power nap, en tur til baren for å nyte strawberry daiquri liggende henslengt på en to-seter, påfølgende spa og massasje, og deretter et lengre etegilde, kan vel ikke defineres som noe annet.

For å opprettholde balansen har jeg tatt på meg jadearmbåndet mitt. Det symboliserer blant annet dydighet og det er jeg ganske godt fornøyd med.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Well I was born an original sinner
I was born from original sin
and if I had a dollar bill for all the things I've done
there'd be a mountain of money piled up to my chin

Tonita sa...

Beundringsverdig at du klarte å kontrollere din vrede - selv om det bare var for å komme i land med den syvende synden ...

Jeg tror jeg hadde drept!

Ellers ser jeg at bybebo er omtalt i det store dobbeltoppslaget i Aftenposten i dag om fake identiteter som blogger. Er det du som har tipset journalisten og temaet - eller er han en bloggbybeboer han også?

Tine sa...

Thomas, du er slik en solstråle på min ellers regntunge paraply.

Tonita: Jeg sliter litt med det å bli ordentlig sint. Jeg blir relativt frustrert når enkelte (uten å henge ut noen) låner mine klær, eller når andre (ikke samme vedkommende- om hun gjør det er det greit) stjeler mine vitser, men ellers må jeg vri hodet mitt litt for å finne ut hva som gjør meg ordentlig rasende. At det var ufint, det er jeg enig med deg i.

Jeg leste også den artikkelen. Synd at den ble vinklet sånn den ble, for i utgangspunktet er jo Esquil en utrolig dyktig skribent, og det var journalisten og jeg enig om, men det kommer ikke så godt igjennom. Jeg kan si at jeg tipset han om Esquil, men det var i forbindelse med en helt annen sak.

Tonita sa...

Aha - slik er det når man er på innsiden.

Går det bra der?

Tine sa...

Det går:)