Jeg hadde en gang i tiden de minst jålete kameratene i Bærum. De fleste av dem faller nok fortsatt i den kategorien, og det er mer enn greit, for jeg liker å ha sminken min for meg selv. Når det er sagt, det er selvsagt enkelte som har endret seg litt siden videregående, eller de har i det minste gjort noen godhjertede forsøk.
Han: Er det noe jeg har lært av å bo alene, så er det at om man først skal investere i kosmetisk kirurgi eller sushi, så bør man helst ikke spare på pengene.
Det ble stille en lang stund. Vi var nemlig ikke alene i rommet og at ordet "kosmetisk" hadde trumfet det mer maskuline "sminkeklin" hadde skapt en sjokkbølge uten sidestykke. Jeg innså at at det var min oppgave å redde min kamerats ære.
Tine: Haha... Du vil ikke utdype?
Han: Joda, klart det. En gang fant jeg noen mindre dyre sushirester i kjøleskapet. Var litt i tvil på datoen så jeg tenkte å varme det litt før jeg spiste dem.
Tine: Varme sushi?
Han: Jeg slengte dem inn i mikron' noen minutter. Som du sikkert skjønner, det var ikke noen stor suksess akkurat. Jeg gikk selvfølgelig sporenstraks tilbake til den rene pølsedietten. Det er alltid en sikker vinner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar