Kristoffer: Eirik (Praktisk talt familiens tredje sønn, på godt og vondt) og jeg har funnet ut hva vi skal kalle sønnene våre.
Tine: Å ja? Det burde jo skremme meg litt, selv jeg som er jente har ikke tenkt tanken en gang!
Kristoffer: Tine, Eirik og jeg snakker om de dype, viktige tingene i livet.
Tine: Særlig. Men fortell.
Kristoffer: Jepp. De kommer til å bli de to barskeste guttene i verden: Varg og Odin Quisling.
Tine: Varg Venås, formoder jeg?
Kristoffer: Selvsagt. Og Odin Quisling.
Tine: Jeg tror ikke det er lov å døpe noen Quisling i Norge lenger.
Kristoffer: Eirik har tenkt på det. Det er derfor han bare går på utenlandske damer for tiden. Det er nok ingen lov i Norge som kan kreve navnskifte når du kommer inn i landet.
Tine: Jeg forstår. Enn om du får en datter?
Kristoffer: Det blir jo krise. Hun må nok hete Varg hun óg. Eller kanskje Zelda?
Tine: Jeg tror du kan regne med å se langt etter god tanteoppfølging. "Jeg skal hente tantebarna mine, Varg og Zelda"? Tror ikke det du.
Kristoffer: Ikke noe problem. Disse barna skal bli beinharde. Ingen skal skjemmes bort. Om jeg skal gi godteri, skal det bare være til én av dem. Det blir nok Varg hver gang.
Tine: Hver gang?
Kristoffer: Ja, for om jeg sier at de må slåss om det, skjønner jo Odin Quisling, Varg Jente, og Zelda at Varg kommer til å få alt uansett. Da er det mest praktisk å gjøre det sånn. Forstår du?
Tine: ...
4 kommentarer:
Galskapen ligger i familien, ser jeg...
Selv har jeg alltid drømt om å få kalle et barn "Møre og Romsdal". Akkurat passe absurd.
Hehe. Hvis broren din ender opp med å kalle en sønn Preben eller Jonas etter dette blir jeg skuffent, Tine.
*fnis*
Men jeg synes kanskje at det er litt skuffende at Varg ikke skulle få dobbeltnavnet Varg-Adolf.
Strengt tatt kan da kjælenavnet være Ulv-Ulv.
;)
(Forresten var fornavnet til Quisling Vidkun, et navn som ikke akkurat ble populært etter 1940 ...)
Gutta kommer nok til sans og samling - og forhåpentligvis i tide. De skal vel ikke starte unger helt med en gang.
Her i nabolaget var det en kjempekul dame (og hennes den gang mann) som ga de to guttene sine navnene Dean Martin og Elvis. Ingen av ungene i barnehagen syntes at navnene var rare, - men foreldrene ...
Ghost: ETT navn som inneholder "og" er faktisk over kanten absurd.
Undre: Ikke for å skuffe enda mer, men Kristoffer er ikke akkurat typen til å kunne navnebetydninger. Litt i tvil om han vet sitt eget faktisk.
Og det siste var liksom det jeg hintet til da. Han mente det var desto bedre. Da kunne han slåss seg bort fra alle kommentarer. Meget hendig. Hmm sa jeg da.
Tonita: Barn vet sjeldent at et navn er rart før voksne sier det til dem.
Når det kommer til at det var lenge til, var mormor allikevel overraskende støttende. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om den saken enda. Hun er dessuten uhyre interessert i å høre om brors dameerobringer.
Legg inn en kommentar