22. januar 2008

[Om å kunne hevde seg.]

Vi satt og spiste middag.

Modern: Jeg lærte meg et nytt ord her om dagen. "Navlebeskuende."
Pappa: Kan du ikke det ordet der?
Modern: Hør på hva jeg sier, jeg har jo lært det nå da.
Pappa: Ok, beklager, kunne du ikke det ordet der?
Tine: Det har jeg kunnet i mange år. Ikke noe nytt.
Pappa: Der ser du, jeg er ganske så hipp og ungdommelig.

Vi andre lot den setningen passere med en stille "Nu vel"-blikkutveksling, selv om både mamma og jeg hadde kunne kommet på flere spydige bemerkninger å slå tilbake med. Pappa lot som han ikke lot merke til det. Han ble nemlig femtien i helgen og vi hadde alle fått streng beskjed om at det ikke var en dag å rope hurra for, for noen av oss.

Modern: Vel, med hensyn til at jeg nå faktisk vet betydningen av akkurat det ordet der, så må jeg jo si det overrasker meg svært lite at nettopp dere to, av alle, allerede visste nøyaktig hva det betydde.

Den setningen derimot, la en ganske grei demper på stemningen.

3 kommentarer:

kristin sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
kristin sa...

Denne bladbunaden er ganske stygg. Jeg sier dette bare for å være støttende. Fant noen ganske smashing på suckmylolly.com, kanskje du skal ta en titt? Ellers stiller jeg gjerne mine html-kunnskaper til rådighet.

I denne kommentaren hørtes jeg ufyselig ut. Jeg er bedre enn det altså, jeg får bare helt angst av at så bra blogg ser så stygg ut.

Tine sa...

Jaaa! Kristin, kan vi ikke ha en slik kveld hvor vi gjør noe med siden min? Eller ettermiddag. Jeg har ikke annet å si enn at jeg var tilbakestående i gjerningsøyeblikket. Fargene matchet genseren jeg hadde på den dagen jeg lagde den, er i ettertid særs lite fornøyd selv. Hva med tirsdag? Ja? Eller onsdag. Eller Torsdag. Mandag går i grunn også greit.