29. januar 2008

[Om å treffe på de helt gale menneskene.]

Tidlig på dagen, en gang i forrige uke:

Noen: Hva skal du når timen din er slutt i dag?
Tine: Ikke noe spesielt.
Noen: Vil du møtes på lesesalen eller?
Tine: Ehm... jeg kan ikke, jeg skal noen greier.
Noen: Men?
Tine: Beklager altså, men jeg må gå. Snakkes siden?

Og jeg skulle virkelig noen greier etterpå. Det bare ble ikke noe av. Hvor pinlig tror du ikke det var da planene mine ble avlyst, og jeg, naiv som jeg er, tenkte at lesesalen var stor nok til at jeg ikke kom til å møte på vedkommende, og derfor ikke gi beskjed om at jeg hadde tenkt meg dit allikevel?

3 kommentarer:

Tonita sa...

Avtaler og ønsker/ikke ønsker om slike kan bli litt kjælkete.

I dag har jeg kun avtale med sengen og pc'en, bøker og bøtter med te. Tviler om jeg kommer på Blindern i morgen - selv om jeg både skulle ha holdt BIBSYS-kurs (kan jeg friste med et lite kurs en av dagene?), og vakt i veiledningen i biblioteket.

Håper du trives på Sophus, hvis det er der du leser da - men det er i Georg Sverdrup - i 4 etasje de kinesiske bøkene er!

Aina sa...

Oh, sånt er pinlig...

Tine sa...

Men Tonita, da skal jeg ta en tur innom, jeg lover!