30. januar 2008

[Om å plutselig få problemer.]

Herregud.

Livet mitt bokstavelig talt samlet i ti kasser.
Det siste halvannet året i tilsammen seksti.
Flyttelasset kom i dag.
Ting ble plutselig så veldig endelig, tenkte jeg i det jeg sto og pakket opp te-sett, smykkeskrin, og alt det andre jeg litt "glemte" at jeg hadde da jeg gjorde mine siste handleturer i Taiwan før jeg dro hjem.

Og litt vanskelig.

For eksempel, jeg tror faktisk ikke jeg overdriver om jeg har over 150 par sko, de ni flipp-flopp parene mine da ikke inkludert. Til tross for at det smerter meg mer enn noe, nå som jeg bare bor i bare et hus, så må jeg nesten begynne å anse det som et problem.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Skap, kott, kjeller? Med etthundreogfemti par sko har du jo nok til å alltid ha et par tilgjengelig, uansett hvor du befinner deg. Et par under vasken, et par bak bøkene i hylla og et par gaffa fast under fallemmen til kjelleren. Finn et hemmelig gjemmested og ha et par par på Blindern. Sånn i tilfelle.

Tonita sa...

Hvis de er skikkelig fine har jeg løsningsforslag:
Gjør som den kvinnelige professoren i Helene Uris roman De beste blandt oss: still skoene opp på hyller rundt om på veggene i hele huset.
Familien blir sikkert overbegeistret over ny kunstnerisk utfoldelse i heimen.

Tine sa...

Haha, Thomas, jeg LIKER deg. Spesielt bruken av gaffa var eksepsjonelt bra. Jeg skal se hva jeg kan få til.

Tonita: Jeg har mine tvil om jeg får gjennomslag på akkurat den ideen der. Mor innså allerede da jeg gikk på barneskolen at det til tross for at vi er fire søsken, ikke var noen som eide kunstnerisk kompetanse overhodet.

Anonym sa...

Garasjesalg av sko! Saa kan du bruke pengene for skoene du ikke vil ha paa noe du har lyst paa. Nye sko for eksempel.