Vi våkner opp til at oktoberregnet trommer på vinduet. Dynen føles sjeldent tung, den første dagen tilbake fra en ferie med store kulturkontraster bekrefter den største lærdommen vi fikk fra reisen i øst: Vi skulle aldri reist tilbake.
 |
| Hello sweats! (Obligatorisk skrytebilde til fansen.) |
Det har vært en begivenhetsrik måned: Fra KK-løpet hvor tusenvis av svette damer kjempet seg opp norske motbakker i stekende sol for overfylte goodiebags og noen skarve brente kalorier, til Delhis uendelige gatebarns hamring på ruter mens vi satt tilbakelent i aircon-fylte hvite taxier, hennamaling på et kjøpesenter før et sørindisk bryllup, og så til Toscana-fjellene hvor vi på
Dannelsesprogrammet til Sparebankstiftelsen DNB ble utfordret til de samme filosofiske tankene som Dantes indre demoner rev i han, noen århundrer før renessansen.
Selv sett bort i fra uker med tandoori, naan, puripani, og biryani, det har vært mye å fordøye for en norsk mage.
Hvor skal jeg begynne?
 |
| Det er ikke alle som finner seg selv i tikka masalaens hjemland, men det er ganske mange andre du kan finne mens du leter. |
Alle som har vært i India sier at det er et land man enten elsker, eller hater. Én venninne advarer alle som reiser dit om at dersom du ikke umiddelbart liker det, bør du kaste deg i en taxi til flyplassen. Én annen snakker om inderne som det folket hun kommer best overens med. Vi gjør i grunn minimalt med research, men spleiser på en Lonely Planet bok om India mens vi haster oss til den første gaten.
 |
| Håndlaget brus. Hvorfor ikke dét er en mer omtalt greie, er for meg et av Indias virkelig mysterier. |
Søsteren min, min verdensvante heltinne i det meste, advarte oss om at landet kom til å spise oss levende, og insisterte på at vi aldri ville overleve dersom vi ikke leide en guide som holdt oss i hånden hele veien. Kanskje også en sjåfør. Det hadde hun, og endatil fikk hun frastjålet først skolissene og siden skosålen, på et låst hotellrom. Hun elsker fortsatt India og det er godt. Elsk eller hat. Vi vandret på turisttråkkede stier, blitt tatt vare på av kjentfolk og vilt fremmede. India tok godt vare på oss.
Men før vi fant ut at det skulle gå bra, at vi kom til å ha det så fint som bare vi to kan på ferie, så regnet vi litt på det. Deretter pakket vi med oss lissefrie sandaler og droppet å bestille guiden. Det gikk fint det óg.
