[Om det første møtet med skolen.]

                                  

Jeg har rukket å være en tur innom skolen min. Den består stort sett av kinesere, og da henholdsvis mange fra fastlandet. Det er fint. Jeg føler en pervers begeistring når jeg kan skille meg ut sånn. Nå skal det sies, det er mulig den innbilte kjendisstatusen har gått litt til hodet på meg allerede. Her er en samtale jeg hadde med en tilfeldig sidemann i registreringskøen på skolen:


Kineser: Kan du snakke kinesisk?
Tine: Ja.

Vi fortsatte på kinesisk.

Kineser: Tror jeg kan komme til timen din?
Tine: Kanskje? Det må du nesten spørre læreren om selv. Jeg vet dessuten ikke hvilke fag jeg selv skal ta enda.
Kineser: Ja, jeg kan spørre læreren, og så får jeg en lapp med tillatelse, og da kan jeg komme til timene dine.
Tine: Ja, ok.
Kineser: Kan jeg få nummeret ditt?
Tine: Jeg har ikke noe telefonnummer enda.
Kineser: Å, men har du [Fyll inn fem ulike kinesiske kontakttjenester á la What's app]?
Tine: Nei....
Kineser: Men hvordan skal jeg finne deg da?
Tine: Nei, der har du et problem, gitt. Nå må jeg nesten gå.

Og så gikk jeg.

Jeg innser at det nok var et vennlig forsøk på et bekjentskap, men det var litt i overkant pågående for første skoledag, rett og slett.

[Om årets flyttemelding.]

På mandag dro jeg til Hongkong for å ta en ettårig master ved HKBU i internasjonal journalistikk. Skolen begynner neste uke. Jeg kjenner ingen ved skolen. Og ja, jeg gleder meg til å begynne!

Jeg har funnet et sted å bo allerede. En amerikaner som begynte på skolen min i Taiwan etter at jeg dro, har bodd noen år i HK. Han har studert journalistikk her. Nå jobber han, og tilfeldigvis hadde han et ledig rom i et relativt rimelig kollektiv, så jeg tok det. Rommet er lite, men HKs hjerte av byen er stort og jeg bor virkelig kjempesentralt, og jeg er storfornøyd over hvor enkelt akkurat dette ordnet seg. Litt flaks bør sånne som meg også ha. Jeg bor rett ved hipsterområdet, barområdet, og en gate kjent for gatemat - som du forstår, de viktige tinga. Som dere vet, jeg er en ihuga postkortsamler. Skulle fristelsen falle deg for pennen, her er adressen min:

Flat number 3F (A)
18A Aberdeen Street
Central
Hong Kong

Hello urbane tilværelse!

I denne svært bratte gaten bor jeg, i fjerde etasje uten heis. Sommerumpa 2015 er med andre ord bankers.

Rundt hjørnet for det jeg vurderer å begynne referere som Hongkongs svar på Stalheimskleiva, og dermed også gaten jeg bor i, finner man dette matmarkedet. Du ser det ikke så tydelig, men det er Yiu Fat Seafood du leser på skiltet der. Lista er lagt, med andre ord.

Men herregud, til alle dere som er opptatt av kostholdet mitt, det er rekkevis med grønnsaksboder i alle smågatene rundt altså.

De siste dagene har gått med til å gjøre praktiske ting, som å kjøpe sengetøy og sko og vaske ned rommet mitt (erfaringsmessig sett, det finnes ikke noe ord for "utvask" på kinesisk). Jeg har dessuten gått mer i trapper enn det jeg skulle tro var mulig gjennom et langt liv. Hele byen består av trapper og mitt medbragte skateboard er foreløpig dyttet innerst under sengen. Jeg har innsett at swagfaktoren rett og slett må håves inn på annet vis. HK som by ellers er fantastisk. Jeg grep meg selv i å tenke på et punkt i går at det var litt merkelig at ikke alle i hele verden ville bo her. Men litt senere tok jeg t-banen midt i rushtiden og innså at jo, hele verden bor tilsynelatende i HK og det er helt greit at noen ønsker å bo i litt mer grisgrente strøk, som Amsterdam eller Hønefoss. Alle byens innbyggere kommer tilsynelatende ut på kveldstid, og det er en grunn til at byen,  som tidligere var verdens mest tettest befolkning, fortsatt oppbevarer beboerne i skyhøye blokker.