[Om Tine- clothified.]

Jeg har fått to ekstraordinære ting denne våren som virkelig er verdt å skrive hjem om.

Søsteren min hadde laget bursdagsgave til meg i år. Jeg fikk den i går. OMG. Fantastisk. Hun har tegnet selv på paint.

Julen 2008, sist jeg var i Taiwan, begynte venninnen min på det største strikkeprosjektet i moderne tid. Vel, kanskje ikke, men det er gresselig imponerende, og bildene lar faktisk ikke skjerfet virkelig komme til sin rett. Det er dessuten bittesmå bjeller og tinnhjerter på frynsene.
Nedenfra: Sommerfugl, en damesko, diamant, Hello Kitty, et hjerte og et norskt flagg.

Nedenfra: Meg, et nesehorn, solbriller, og en tepose.

Og baksiden er faktisk enda kulere.

Alvorlig talt, det er selve essensen av Tine i et plagg.

[Om ukens youtube-opplevelse.]

Fjorårets helt soleklare beste Youtube-opplevelse var 2NE1 og Big Bang med Lollipop. Nå har de faktisk kommet med en oppfølger: Lollipop Part 2. Jeg elsker den selvsagt.



Repeat! Repeat! REPEAT!

[Om Tyskland IV.]

Siste del i bildeserien som har tatt ulovlig lang tid.

Köln var egentlig en helt super by. Det overrasker meg at ingen andre enn Köln-tyskere selv har fortalt det til meg før. Alle vet jo at man skal være litt forsiktige med å tolke subjektive kilder. Her er et bilde av en kjempestor rosa gitar. Den var i grunn finere når den ikke bare var på et bilde.

Første Nyttårsdag, tidlig formiddag så vi tidenes Walk of Shame. Det snedde og midt i sneføyken spankulerte denne mannen barbeint nedover gågaten i en liten boxer. Balls of steel. Høhø.

Et halvannet meter høyt Hans og Grete-hus.

Köln er kjent for to ting: Dom-Kölch, som er lokalølet, og den store katedralen deres. Midt inne i katedralen møtte jeg på broren til den ene Beijing-tyskeren min, som jeg såvidt hadde møtt en kald vinterdag året før. Av frykt for å virke suspekt, valgte jeg å ta bevisbildet på avstand. Muligens litt for langt på avstand har i ettertid enkelte hevdet. De har muligens litt rett i det.


Et bilde av Jesus hvor han har sett sine bedre dager.


Vinduene hadde et helt fantastisk mønster. Kameraet mitt begynner å bli gammelt, men nå husker i det minste jeg at jeg syntes de var fine.


Beijing-Tysker og Snehvit.


Mann 1 og jeg på nyttårsaften. Jeg har egentlig ikke noe mer å utfylle her enn at vi strengt tatt ser fordømt bra ut, og at det overraskende nok var svært få andre i hele Köln by som hadde pyntet seg, enda det var nyttårsaften. Men det er nå en gang sånn at jeg drar til utlandet for å oppleve andre kulturer (og bruke lissom-penger).

[Om det neste punktet på merittlisten.]

Først så var det en tilfeldig utfylling av tidenes lengste arbeidssøknad en svett dag i juni i fjor, med Partner in Crime vrakliggende på sofaen min i Beijing. Deretter var det nervepirrende venting, før det plutselig dumpet inn en invitasjon til intervju i innboksen min i oktober, og deretter det mest ekstravagante jobbintervjuet jeg sannsynligvis kommer til å være på i mitt liv og sannsynligvis ditt også.

(Hvordan våger jeg å insinuere? Hvor mange jobbintervjuer har du vært med på hvor NRK var der, og den fremtidige arbeidsgiveren leide inn en hel liten strykerkvartett? Tenkte meg det, ja.)

Og deretter måtte jeg vente en hel måned til. Og så begynte papirstyret. Men nå er den delen over! Nå er visumsøknad levert inn, arbeidskontrakt utfylt og innsendt, vaksiner påfylt (så gammel er jeg blitt, altså), hybel oppsagt, flytting av eksamen klarert, permisjon for neste semester innvilget, og førerprøve bestått.

Dagene nå er mer enn lange nok, og består stort sett av altfor mye lesing og oppgaveskriving i hytt og gevær, men vet du hva, det er faktisk helt greit. Jeg vet nemlig at om under en måned flytter jeg til Shanghai for å jobbe på verdensutstillingen Shanghai EXPO 2010!

(Det er nesten så jeg hikster av fryd, her jeg sitter, mutters alene på biblioteket.)

Phew! SHANGHAI BABY!

[Om ekte menn.]

"Ekte menn kan sette inn frossen pizza i stekeovnen, dusje og rekke å kle på seg i tid til middag."

[Om oss som ikke liker katter.]

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er så veldig glad i dyr, og da spesielt lite glad i katter. Sannheten er at jeg mener en død katt er en god katt, og etterhvert som jeg tør innrømme slike sosialt uaksepterte ting, har det vist seg at det har vært flere som har tilstått at de egentlig er ganske enige. Ikke misforstå, jeg er ikke for dyremisbruk og for pelsindustri. Dette er ikke et innlegg i debatten for eller imot en gang, men bare for å stadfeste det, og for å si at jeg vet ikke en gang om jeg hadde klart å slå ihjel en overkjørt katt selv om det hadde vært til kattens eget beste. Jeg synes de er ekle.

Uansett, jeg satt og snakket om hvor lite jeg likte katter med en jeg jobber sammen med. Til min store overraskelse kunne han fortelle at han heller ikke kunne fordra dem.

Han: Før så prøvde jeg å jage dem bort, men det er jo så utrolig mye jobb. Sant og si ble livet mitt svært mye bedre den dagen jeg oppdaget at frostvæske er søtt. Da dør de mye saktere også.

Jeg hikstet av latter. Men det er jo klart, det er ufint. Svært. *Humre*