[Om å finne sin personlige Jesus.]

Bjørn Eidsvåg skulle ha konsert i Molde, og han er jeg faktisk ganske glad i, så jeg tenkte det ville vært en koselig førjulsting. Den gladkristne afrikaneren er forlengst flyttet ut av studenthybelen vår, men vi møtes ofte på gaten, og hver gang er han like opptatt av at jeg skal være med til kirken hans for å møte Black Jesus og synge Halleleluja til hjertet mitt brister. Jeg tenkte derfor dette nok hadde vært interessant for han også å få være med på.

Tine: Hei! Vil du være med på konsert neste uke?
Afrikaner: Ja! Eller, hva slags konsert er det?
Tine: Den er kristen. En av norges mest kjente prester skal synge.
Afrikaner: Kult. Kommer Black Jesus?
Tine: Bjørn Eidsvåg synger dessverre bare på norsk, men han er faktisk kjent for å kun ha tekster som omhandler Black Jesus.
Afrikaner: Vi har en avtale.
Tine: Halleluja!

[Om de små lyspunktene.]

Det er de små gledene i livet som gjør skoledagen litt bedre. Som de fineste Big Bang-sokkene og Big Bang-matboksen min. Det gjør ingenting at klistremerket ikke passer helt. Det er det psykiske. Rett og slett.

[Om hvorfor trønderne er gale.]

Vi satt i sofaen hos meg og drakk noen av disse evindelige koppene te. Mann I så lenge på koppen sin før han ettertenksomt spurte,"Tine, du som drikker så mye te, har du noen gang hatt sprit i teen din?"

Før jeg rakk å svare på noe som helst kom det fra selveste Sjefstrønderen selv "Å ja, te-knert!".

Dæven så mye jeg lærer av disse trønderne.

[Om semi-koreanere.]

Gjett om jeg holdt på å besvime av lykke under morgenens kjøleskaps-raid. Innerst øverst sto det nemlig en liten gryte kimchi. Jeg elsker kimchi. Foreldrene mine ble også glad i kimchi i sommer, men jeg må innrømme at det var veldig uventet at de ikke hadde nevnt noe om kimchi-lagingen ovenfor meg. Og slik, sakte, men sikkert demret det for meg at til tross for all velvilligheten fra min side, den røde massen i gryten kunne på ingen måte være kimchi.

Aldri før har jeg vært så knust over å se bacalao.

--------------------------------------

Her er noe annet som ser koreansk ut, men som ikke er det - Big Bang som synger på japansk.

[Om den første hjemturen.]

Det var meg og halve Molde på vei til Oslo med fly. De i blått, jeg i en selvsagt heller mindre kledelig neon-whatevz. "Heia Molde" sa mannen foran meg da vi steg ombord i flyet. Flyvertinnen sa det samme tilbake. Fotball. Jeg ble litt kvalm.

Jeg hadde booket billetter tidlig og ordnet meg den beste plassen på hele flyet. Allikevel glemte jeg selvsagt dette da vi skulle sette oss i flyet, og kom først på det igjen da en dame-hooligan deiset ned på plassen jeg skulle ha. Jeg kremtet litt og unnskyldte, men jeg hadde satt meg feil. Kunne jeg få plassen min? Hun lo, dro på det kongeblå fotballskjerfet sitt, og sa at jeg ikke skulle tenke på det, hun var ikke så nøye med hvor hun satt, så det gikk helt fint. Jeg bannet inni meg. Selvsagt gjorde det det, hun hadde jo den beste plassen på hele flyet. Jeg lot det gå. Minutter senere kom det inn en same fra Finnmark med norges største snusleppe. Livet mitt er så alt for absurd til tider.

Da vi landet, lo jeg for meg selv. Moldensere i Oslo er akkurat som moldenserne i Molde. De klagde. Og klagde. De klagde over at det var kaldt. At det var langt å gå på flyplassen (Gardermoen er lengre enn hele Molde sentrum). De var stive og slitne etter den lange flyturen (55 minutter). Herregud, tenkte jeg. Da vi sto og ventet på bagasjen vår, tenkte jeg det enda tre ganger til. Herregud, herregud, herregud. For der sto alle og kjente hverandre. Det var teater-sjefen, og hun som jobber på posten, og på en helt uforklarlig måte følte jeg en viss tilhørighet til dem. Det var som om jeg var på tur med familien min og jeg var flau over noe de gjorde sånn som man bare kan være over noen man egentlig er veldig glad i.

Jeg er hjemme i helgen. Molde har gjort meg godt.

[Om dabbende forhold.]

Herregud. Drama på jobb i går. Har allikevel god samvittighet. Ikke min feil. Ikke mitt problem.

Kar: Er du singel?
Tine: Ja...
Dame: Men det er jo ikke du, så jeg skjønner ikke hvorfor du spør en gang. Det er kanskje det styggeste du har gjort mot meg noen sinne.

Og så rev hun med seg de to drinkene hun hadde kjøpt til dem og stormet ut av lokalet. Han sendte ut en overrasket ed til de høyere makter før han la etter henne. De kjøpte ikke flere drinker av meg resten av kvelden.